Hei på deg.
I dette innlegget vil jeg skrive litt om hvordn sykehuset behandlet hodepinen etter spinalprøven. De foretok en behandling som kalles blood patch. Det er rett og slett det navnet sier det er. Blod plaster eller blod lapp om du vil.
Det er kanskje greit å begynne på begynnelsen med de opplysningene jeg fikk når jeg var på sykehuset. Hvorfor får noen post-spinal hodepine? Dette var så klart ett spørsmål jeg ville ha svar på. Var det fordi de hadde bommet? Eller fordi jeg ikke tåler den samme smerten som andre mennesker? Nei, ingen av disse tankene var riktig. Når de tar en spinalprøve bruker de en litt tykkere nål enn til å f.eks sette bedøvelse. Dette gjør at i noen tilfeller, sånn som med meg så vil det lekke litt spinalvæske etter prøven er tatt. Det er denne "lekkasjen" som gjør at du får så utrolig vondt i hodet.
Spinalvæske koagulerer ikke og det vil derfor ikke stoppe sånn som blodet gjør etter en blodprøve er tatt. Det de gjør for å bli kvitt denne hodepinen, om koffein tabeletter ikke virker vel å merke er å sprøyte inn litt blod i ryggen hvor prøven er tatt. Da vil blodet koagulere og stoppe "lekkasjen".
Det høres kanskje veldig skummelt ut. Men, jeg hadde en kjempe hyggelig lege, en rolig og trivelig sykepleier og en nyutdannet eller sykepleier student som var med meg under behandlingen. Det er utrolig hvor mye nerver som forsvinner når du føler at du er i trygge hender.
Igjen måtte jeg ligge i en teit fosterstilling så de kunne treffe riktig plass. Først fikk jeg bedøvelse, og dette hjalp veldig! Når den virket lukket jeg øynene (jeg liker ikke å se at de tar blodprøver av meg) så jeg er ikke helt sikker på hva de gjorde. Men, de fant i allefall riktig plass i ryggen min, også tok sykepleieren blod fra armen min (som var omhyggelig sterilisert) som de så sprøytet inn i ryggen hvor problemet var.
Det var en veldig ubehagelig opplevelse, men ikke like vondt som jeg syntes selve spinalprøven var. Dessuten var jeg blå og hoven i det området han stakk så det gjorde ikke saken noe bedre.
Etter behandlingen måtte jeg ligge i sengen i noen timer for at blodet skulle holde seg på plass og gjøre jobben sin. Etter dette så fikk jeg reise hjem, og til min store glede var hodepinen borte.
Så værre enn det var det faktisk ikke å bli kvitt hodepinen som hadde plaget meg i dagesvis. Og jeg bare sier det, jeg har fått et helt nytt syn og medfølelse for mennesker med migrene!
Rebecca
