30. desember 2014

Godt nytt år!

Hei på deg

Da er det bare timer igjen til nyttårs aften kommer, og jeg har tenkt litt tilbake på året som er gått.
Det har skjedd mye, men det beste har vært å bli gravid og at jeg ikke har hatt noen nye anfall.

Etter vi var på tidlig ultralyd så har tiden gått fort og sakte på samme tid, om det kan gi noen mening? Hver søndag kveld har meg og min mann en date der vi leser om den kommende uken og hvordan barnet utvikler seg i magen. Jeg syntes dette er kjempe spennende, og jeg gleder meg som bare FY til jeg kan kjenne babyen sparke og være sikker på at det er babyen jeg kjenner. Også gleder jeg meg til min kjære kan kjenne babyen sparke også.

På fredag så er det klart for ultralyd igjen! Da håper jeg vi får vite kjønnet! Også gleder jeg meg til å få se den lille for første gang. Sist så var det ikke mye som minnet om en baby for å si det sånn.. Uansett, det viktigste er at babyen vokser som den skal og at alt er på plass der det skal være. Det blir veldig spennende, også gleder jeg meg masse til å kunne begynne å handle klær i "riktig" farge.

Så, jeg har mye å glede meg til i det nye året. Det håper jeg du også har. Hvis ting er litt fælt og tungt en periode så er det godt å trøste seg med at det stort-sett blir bedre.

Håper du får en fin feiring og et godt nytt år!
Rebecca

23. desember 2014

God jul

Hei på deg

Det er så rart å tenke på at til neste jul så sitter vi her med en liten jente eller en liten gutt og skal få gleden av å feire første julen som mamma og pappa. Det er så rart! 
Også er det ikke så lenge siden det gikk opp for meg at snart blir alt første gang som foreldre, og aller første gang for småen som skal komme. Det føles veldig rart, men på samme tid veldig godt. 
I dag så var vi i allefall på posten og hentet både seng og bil-stol vi kjøpte på nettet. Elsker gode tilbud! Føler ikke at vi bruker så mye penger da.. 

På julaften så blir det noen timer på jobb før det skal feires sammen med litt familie, og jeg ser frem til masse godt mat og å kunne slappe av og nyte noen dager med fri. 
Jeg håper at værgudene i morgen er snill og lar det komme litt snø i morgen kveld. Da kommer julestemningen for fult.
(Bilde fra google)

Uansett så vil jeg ønske deg en god jul. 
Rebecca

20. desember 2014

Time hos jordmor og tidlig ultralyd

Hei på deg!

I det forrige innlegget så avsluttet jeg med at vi fikk time hos jordmor. Det var veldig spennende og jeg kjente at jeg gruet meg veldig! For, hva hvis hun var sånn som legen og det bare var meg som var teit som ikke visste ting jeg helt klart burde vite?
Vel, heldigvis så ble det ikke sånn. Hun er en kjempe tålmodig og hyggelig dame. Det føles ikke som om noe vi spør om og lurer på er dumme spørsmål og vi føler oss veldig godt ivaretatt. Det er en veldig deilig følelse!

I tillegg så virker det som hun er veldig interessert i det vi forteller, i oss og barnet. Vi snakket litt om at jeg hadde fått termin i mars, og at jeg visste det ikke stemte. Hun prøvde å finne hjerte-lyden til babyen og prøvde å kjenne hvor livmoren min var. Men, der fant hun ikke stort! Men hun kunne betrygge oss med at med det apparatet hun har så må jeg være i allefall i uke 12 for at hun kunne høre noe. Så hun var enig med meg i at ikke var så langt på vei som legen mente. Hun spurte til og med om hun fikk ringe oss etter ultralyden for å finne ut hvordan det gikk, det syntes jeg var veldig koselig! Kort fortalt så fikk vi masse informasjon, hefter, nettsider og brosjyrer som vi kunne se på når vi kom hjem. Så når vi fikk derfra hadde vi litt mer kontroll og kunne senke skuldrene.

Etter en stund så fikk jeg time til ultralyd. Det var veldig kjekt men også litt skummelt! Hva hvis alle testene jeg har tatt er feil?! Tenk om kroppen lurer meg siden jeg har så lyst på barn også er det ingenting der?! Ja, jeg vet hvor sykt det høres ut å tenke sånt, men det var noen av tingene jeg tenkte på. På KK (Kvinneklinikken) så ble vi tatt godt i mot, og det ble en rask ultralyd. Men, vi fikk høre hjerte og se det lille som vokser i magen min. Det var ikke så mye å se på da, fosteret var ca 1cm! Så fikk ny foreløpig termin i juni.

Etter å ha vært hos lege, jordmor og på KK så har jeg tenkt litt på en ting. De spør mange spørsmål om far til barnet også. Navn, om han er medlem av statskirken, fødselsdato osv.. Så da har jeg tenkt litt på at mange som får barn er alene, uten far av ulike grunner. Det må være ganske sårt tror jeg! Jeg er kjempe glad for at jeg har min kjære å dele dette med å at jeg slipper å gå igjennom det alene.

Vel, nå er bloggen snart up to date på hvordan ting er i dag. Vi har i allefall fått ny time til ultralyd rett over nyttår! Da får vi se småen og om alt står bra til! Det blir kjempe spennende, og vi gleder oss masse!

Håper du har en flott helg!
Rebecca

18. desember 2014

Positiv babytest, hva nå?!

Hei på deg

Som jeg nevnte i sist innlegg så hadde jeg ikke mye peiling på hva som jeg skulle gjøre når det endelig viste to streker på testen! Vel, typisk nok så var jo dette en søndag.. Så da kunne jeg egentlig ikke gjøre så mye annet enn å ta en test med uke-indikator. Men, det gjorde meg jo bare mer utålmodig på å finne ut mer! Og, jeg tenkte det at å gå på legevakten for å få bekreftet en graviditet.. Ja, det var ikke aktuelt for å si det sånn. Jeg tror nok legevakten har bedre ting å ta seg til på en søndag.

Så mandagen kontaktet jeg legekontoret mitt og fortalte at jeg er gravid, og lurte litt på hva vi gjorde videre. Damen i resepsjonen sier at jeg kan få en time når jeg er ca i uke 12, hvor langt på vei er du? spør hun. Jeg ikke vet, hun spør når siste mens var, jeg sier som sant er at det var 3.juni. Da får jeg beskjed om at jeg kan komme opp der, ta en ny test der oppe for å få bekreftet graviditeten også kan vi sette opp en time. Jeg gjorde som jeg ble fortalt, i følge kalenderen så var jeg jo 18(!) uker på vei så jeg slapp til hos legen. Men, problemet var at det var ikke min lege. Det var en vikar!

Jeg har aldri blitt så lei meg etter ett legebesøk før! Altså, legen min vet at vi har prøvd å bli gravid en stund, han har kommet med mange tips til hva vi kunne gjøre og hvilke tester vi kunne ta for å finne ut hvorfor vi ikke ble gravid. Så han gledet seg veldig til det skulle klaffe, så jeg ble så klart lei meg når han ikke var på jobb. Jeg husker ikke alt fra legebesøket bortsett fra at vi ikke fikk noe informasjon om videre svangerskapskontroller, graviditet eller noe. Jeg tror jeg tok en blodprøve og han bestilte time til ultralyd siden jeg var så langt på vei.Også fikk jeg et sånt skjema jeg måtte fylle ut i forhold til graviditeten. Han ville ikke høre på meg når jeg sa at det ikke stemmer, så da tenkte jeg javel så får vi en ekstra ultralyd. Men ja, ettersom jeg jobber i butikk så spurte jeg hva menes med tungt når man sier at gravide ikke skal løfte tungt?Svaret jeg fikk var "ser du på graviditeten som en sykdom?" Det kokte i hodet mitt og jeg trodde jeg skulle eksplodere! Men, jeg var flink pike, tok meg sammen og sa at vi løfter mye tungt, er 20kg for mye? Ja sier han. Ok, 15kg da? Alt for tungt sider han. Jaha ja, hva med 10kg? Det er for tungt det også fikk jeg til svar. Da var jeg så oppgitt at jeg bare ville gå. Spesielt i posten er det kjempe mye tunge løft, og hvis han ikke bare kunne si at jeg burde ikke løfte så tungt som 10kg så hadde jeg sluppet å bli så frustrert!

Jeg og min mann var begge sjokkert over måten vi ble behandlet på av legen, jeg begynte å grine og ringte til mammaen min. Jeg ringer alltid mamma når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Hun anbefalte oss å dra på helsestasjonen. Så det gjorde vi. Stakkars damen som sitter i mottaket der, jeg prøver å fortelle hun hvorfor jeg er der men bare gråter og gråter. Etter mange tårer forteller jeg hva som har skjedd og hvordan vi ble møtt av legen og hvor fortvilt vi ble. Damen var kjempe snill og ordnet at jordmoren skulle ringe meg når hun var ledig. Det gjorde hun også, så da fikk vi time til en samtale med henne. Heldigvis!

Vel, hvordan det gikk får jeg ta i neste innlegg, dette ble litt lengre enn planlagt :)
Håper du har en flott uke!
Rebecca

15. desember 2014

Havreflarn

Hei på dere!

Nå nærmer julen seg med stormskritt, og endelig har jeg funnet en oppskrift jeg ville prøve ut.
Jeg har ikke linken direkte til der jeg sant den, men mener den er fra detsøteliv hvis jeg ikke tar helt feil! Jeg valgte å doble oppskriften siden jeg baker til oss, mamma og en venninne.

Havreflarn

1 egg
125g sukker
75g smeltet smør
100g havregryn

Pisk egg og sukker til eggedosis.
Bland i smør og havregryn.
Jeg brukte små lettkokte havregryn, men neste gang vil jeg nok ha i mer havregryn eller bruke storehavregryn. Men, dette er smak og behag. 
Sett røren på bakeplate med STORT mellomrom, bruk en t-skje. Jeg steikte 9stk pr brett. De siger mye utover. 
Steikes på 175grader, midt i ovnen i ca 10minutter. Følg godt med, det går fort fra gylden til svidd. 
Avkjøl litt på brett før de flyttes over på rist. 
Når kjeksene er kald , oppbevar de i en kakeboks. 

Håper det smaker!

---Rebecca Kristin---

Begynne på begynnelsen?

Hei på deg
Har tenkt og tenkt på hvordan jeg skal starte dette innlegget og hvor jeg skal begynne.
Jeg har lyst å dele på bloggen hvordan jeg har det i løpet av graviditeten, men nå er jeg kommet ett stykke på vei så skal prøve å lage ett eller to innlegg så alt blir up to date..

I september så hadde jeg endelig time hos gynekologen etter flere måneders ventetid. Jeg skjønte jo at det var noe som ikke er som det skal når jeg ikke får mensen når jeg skal og heller ikke ble gravid! Vel, hun tok en del tester og mente at jeg kanskje har noe som heter PCOS. Det er et syndrom som skyldes ubalanse i hormonene i kroppen. Hun kunne også fortelle meg at jeg lite trolig kunne bli gravid uten Pergo/ hormon behandling som skal stimulere til eggløsning. Så vi ble enig om at når jeg fikk mensen, som hun kunne se at nærmet seg skulle jeg ta en tur på kvinneklinikken på Haukeland og ta blodprøver. Etter dette skulle jeg kontakte henne igjen for å sette i gang behandlingen.

Vel, sånn ble det ikke. Dette var 10. september, 22. september begynte jeg på Tecfidera. Medisinene ble jeg kjempe dårlig av, og ingen av rådene og tipsene jeg fikk av de på Haukeland hjalp. Mamma og flere andre foreslo jeg skulle ta en graviditet-test siden jeg var så dårlig og fikk dilla på utrolig rar mat. Jeg hadde ikke lyst å ta en test til, for jeg har jo tatt sikkert 100 tester i år å håpet og håpet hver gang. Også har jo gynekologen fortalt meg at jeg mest sannsynlig ikke kunne bli gravid uten hjelp så jeg hadde ikke mye troen! Men, da kvalmen ikke forsvant fant jeg måtte bare gjøre det. 28. september var jeg like motivert, men tok en test likevel. Nesten med en gang jeg så på testen etter den var tatt så lyste det to streker mot meg! Jeg er veldig glad min kjære var hjemme så jeg kunne dele det med han med en gang!

Så da ble det mye grining og hyling og ja.. Alt som hører med når vi blir overlykkelig.. Også sendte jeg så klart min kjære mann på søndagsåpent apotek for å kjøpe graviditet-test med uke-indikator. Tålmodigheten lenge leve!

Men, når testen endelig er positiv hva gjør vi egentlig da? Det er ikke noe jeg har tenkt så mye på.
Vel, den delen får jeg ta i det neste innlegget :)

Håper du får en fin uke!
Rebecca

11. desember 2014

Litt av min historie

Dette innlegget skrev jeg før jeg ble gravid, men har ikke villet publisere det før nå ..

Jeg har vært litt vinglete rundt tanken på å få barn tidligere, men etter jeg fylte 20 har jeg blitt sikker på at jeg ønsker meg barn. Jeg er en person som vil gjøre ting i "riktig" rekkefølge. Det finnes ingen riktig rekkefølge i livet, men planen min har vær å bli ferdig på skolen, ha mann, hjem og jobb før jeg vil bli mamma. Min mann har hatt lyst på barn lenge, så jeg føler jeg har vært litt egoistisk.

I fjor høst kom jeg og min mann frem til at nå er alt på plass og vi vil prøve å bli gravid. Så, da sluttet jeg på p-pillen og vi tenkte at det kom til å gå ett par mnd også var det "bolle i ovnen". Men, slik har det ikke gått. Kroppen min lever litt sitt liv, og eggløsning og menstruasjon er det ikke lett å holder styr på når ingenting er regelmessig. 

Når jeg snakket med MS legen når jeg var på kontroll så fikk jeg beskjed om at extavia ikke var farlig når jeg prøvde å bli gravid, men at jeg måtte slutte på de når jeg fant ut jeg var gravid. Det samme sa sykepleieren jeg snakket med.. Legen min sjekket (heldigvis) opp i dette med en spesialist på Haukeland. Han anbefalte meg å slutte på extavia sa jeg har vært symptomfri så lenge, og fordi medisinene kan øke sjansen for spontanabort litt. Det som er så vanskelig er jo at det ikke er så mye forskning på dette. 
Jeg valgte på dette tidspunktet å ikke slutte med extavia, mest fordi jeg nylig hadde sluttet på p-pillene. Da tenkte jeg at siden jeg hadde gått på pillen så lenge, så ville jeg ikke bli gravid med det første. 

Etter noen måneder uteble mensen. Jeg var nesten en måned på overtid, hjemmetestene viste negativt resultat og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Det endte med at jeg bestilte meg en legetime og sluttet på medisinene etter den. Legen var som meg, ganske sikker på at jeg var gravid så han tok alle mulige blodprøver.. Men, det viste seg å være falsk alarm.. Dette har skjedd enda en gang, denne gangen var jeg to mnd på overtid, men igjen viser både blod- og urin prøvene at det ikke er noe baby i magen. 

Det har vært ganske frustrerende! Jeg ser gravide og babyer over alt, jeg har flere fantastiske tantebarn og jeg føler at alle andre får barn. 

Jeg er litt spent og nervøs for hvordan kroppen takler en graviditet og hvordan formen vil være etter babyen kommer til verden.. Men, jeg krysser fingrene for at jeg ikke får det mer komplisert enn andre som har fått barn..

Rebecca