26. april 2018

Endelig

Hei på deg

Nå har det vært litt pause siden sist jeg skrev noe, men det har skjedd saker og ting så har vært litt opptatt den siste tiden. 
ENDELIG er prinsessen kommet <3 Hun ble født 15. april, og har allerede blitt nesten to uker gammel. Fødselen gikk overraskende bra og raskt. Og, vi fikk dra hjem allerede på ettermiddagen søndagen. Så jeg er veldig glad for å kunne si at opplevelsen på KK var mye bedre denne gangen enn sist. Jordmor var ikke samme som sist, men hun her var helt topp hun her også. Og de som var på jobb på barsel var mye hyggeligere enn de jeg traff på sist. Dessuten fikk vi denne gang jordmor hjem (som har helt supert) ! Denne gangen hadde jeg ikke mamma med på fødselen, William var på hytten med hun og bestefaren. Jeg hadde med meg Willy og en av mine nærmeste venninner, så det var en litt annen stemning på føden denne gang følte jeg. Det har så klart å gjøre med at det ikke var første gangen også, så jeg hadde en anelse om hva jeg hadde i vente. Det var i alle fall veldig kjekt å ha henne med, og hun var god støtte både for meg og for Willy. 

Prinsessen vår heter Rakel, var 3820g og 49cm lang. Hun er rett og slett helt fantastisk og helt perfekt. William syntes det er spennende å bli storebror, og var stolt som bare det når han kunne fortelle i barnehagen at Rakel er født. Han er litt usikker på henne enda, men er god med henne og følger nysgjerrig med når hun gråter, får mat eller det er stelletid. Så jeg gleder meg masse til å se hvordan han blir som storebror når han blir mer vant til å ha henne her. 

Ellers så er formen min mye bedre denne gang enn da William ble født, så jeg kan heldigvis ta mer del i hverdagen rett etter fødselen også. Det tror jeg er grådig godt for Willy, William og Rakel også.
Så her går dagene med til mating, soving og bleieskift for det meste.

Håper du har en fin helg når den tid kommer.

Rebecca Kristin

9. april 2018

Enda en uke..



Hei på deg 

Da er det gått enda en uke, heldigvis. Jo lengre tid som går jo kortere tid er det til prinsessa kommer enten hun vil eller ikke. Jeg prøver å trøste meg med det i alle fall. Spesielt når plagene ikke blir noe bedre, men bare blir mer og mer smertefull. Jeg hadde noen dager med panikk forrige uke, det var ikke noe kjekt. Jeg hadde smerter i hodebunnen, nummen og vondt i ansiktet, øret og på siden av halsen. Veldig standard når jeg får attakk, men det gikk heldigvis over av seg selv. Jeg bare håper ikke det var kroppen som prøve å fortelle meg noe, men heller det at jeg var litt forkjølet. 

På kontrollen hos fastlegen på torsdag så var i alle fall alt som det skulle med både meg og baby så langt legen kunne sjekke. Jeg har vært litt bekymret for svangerskapsforgiftning, men legen kunne heldigvis utelukke det. Så da kan jeg prøve å legge det vekk i alle fall. 
Jeg har vært inne på tanken om å prøve å få legen med på å sette i gang fødselen hvis formen min forsetter å bli værre, men... Det er jo ikke bare bare med en i gang satt fødsel heller. Men, jeg er så redd for at kroppen min skal bli for sliten og stresset så jeg får nytt attakk etter fødselen. Selv om nevrologen mener jeg skal være beskyttet frem til sommeren så har jeg vansker for å tro på det. 
Jeg har fått innkallelse til MR i mai da, så det er betryggende! Jeg vet jo at jeg ikke får starte på medisiner igjen før dette er gjort, så det blir godt å få det overstått. 

Ellers så er aktiviteten til prinsessa opp og ned, til tider er hun ganske rolig og andre ganger er hun helt turbo. Det samme gjelder kynnere, noen dager kjenner jeg nesten ingenting og alt er rolig mens andre dager så er jeg nesten sikker på at NÅ må det skje noe så vondt som dette er. Krysser fingrene for at jeg har rett og at det ikke er mange dager til hun er her. 

Håper du får en fin uke 

Rebecca Kristin

2. april 2018

Påske



Hei på deg 

Da var påsken så godt som over for denne gangen. Påske for meg, er ikke veldig viktig. Så klart det er kjekt med fri og tid sammen med venner og familie. Men, jeg har ikke noe spesielle tradisjoner eller følelser knyttet til denne tiden. Jeg har tenkt lenge at når vi får barn så endrer dette seg, men det har ikke endret seg så veldig enda. Jeg kjøpte noen gle påskekyllinger, lys osv for å pynte litt. Og William fikk påskeegg som påskeharen hadde gjemt. Men ellers så har det egentlig vært som vanlige fridager. Vi valgte å være hjemme i år, selv om jeg håper vi på sikt kan feire påskene å hytten sånn som jeg gjorde med mine foreldre og besteforeldre da jeg var liten. 
I år så var ikke det ett tema for å si det sånn. Hytten ligger på en øde øy så da må vi over i motorbåt og gå ett stykke til og fra båten blant annet. Så jeg var på ingen måte i form til det, dessverre. 

Heldigvis har William en super pappa som har hatt han med på tur og aktiviteter hver dag, så han har ikke hatt det kjedelig i påsken i alle fall. Jeg er veldig glad han har en pappa som kan være aktiv med han og som elsker han like høyt som jeg gjør. Spesielt når jeg ikke kan aktivisere han og ta vare på han sånn som han fortjener på egenhånd. HELDIGVIS så nærmer det seg slutten på svangerskapet nå. Å måtte fortelle William at jeg ikke kan leke med han på gulvet lengre var helt grusomt! Jeg tror ikke han helt skjønte det, men når jeg ikke kommer meg opp uten at tårene nesten triller fordi det er så vondt så må jeg bare innse at lek og aktivitet ikke kan foregå på gulvet før etter fødselen. 

Jeg går hele tiden å venter på at ting skal bli bedre, og at formen skal ta seg litt opp. Men, foreløpig så har ikke det skjedd. formen blir dårligere og dårligere for hver dag som går, og hvis jeg må gå på overtid så kan jeg ikke skjønne at kroppen min er i stand til å gå igjennom en fødsel. Men, kanskje kroppen nok en gang skal bevise at den klarer mer enn jeg gir den credit for? Og, jeg føler ikke at det er MSen som er det verste, det er sånne vanlige gravid plager. Bekkenet mitt kjennes ut som noen har knust med en slegge eller noe, smertene i føttene (spesielt den høyre) er helt krise, og for å toppe det hele så kom det en helt syk poppe lyd fra hoften eller bekkenet på fredag så jeg klarer så vidt å gå på foten. Føttene min er svære som tømmerstokker, og hendene mine er også hovnet opp etter hvert. Halsbrann fra morgen til kveld (omtrent) uavhengig av hva jeg spiser er også en del av hverdagen. I tillegg så kommer delvis tåkesyn og nervesmerter sammen med alle de andre smertene i kroppen. Så.. Ja, det sier seg selv kanskje at humøret ikke er på topp. Også blir så klart min mann sliten av å måtte gjøre så og si alt med William, hus og hjem + ta vare på meg hvis jeg ikke klarer gjøre ting selv. Så det blir litt mye krangling og teite diskusjoner på grunn av dette. 

Hvis jeg ikke har regnet feil så er det ca 30dager igjen til prinsessa er ute enten hun vil komme ut eller ikke. Så jeg får bare holde humøret oppe og prøve finne de små positive tingene i hverdagen så jeg ikke blir for negativ. Og selv om jeg sutrer og klager mye for tiden, jeg ville ikke latt vær å gjøre dette. For jeg vet at når prinsessa kommer og dette er over så er det så verdt det! Selv om det er tøft, og ekstra tøft når man leser om og hører om "alle" som har perfekte svangerskap uten noen problemer eller plager. Det hender at jeg sitter å lurer på om jeg egentlig bare er skikkelig pysete og pinglete. At jeg egentlig bare burde kunne ta meg sammen også er det ikke vondt eller noen ting lengre. Men, det er altså ikke mulig. For det har jeg prøvd, og det straffer seg så grådig å prøve overse signalene kroppen gir. Skulle akkurat nå ønske at det fantes en test jeg kunne tatt for å bevise for meg selv og resten av verden at jeg har det vondt og ikke bare er en stor pingle. 

Uansett, jeg skal på ny kontroll hos legen denne uken og krysser fingrene for at hun sier alt er som det skal denne gangen også. Og at hevelsene og dette ikke er fordi det er på vei mot svangerskapsforgiftning. Det aller beste hadde så klart vært å slippe å møte til den timen fordi prinsessa allerede er kommet, men tror det er litt for optimistisk å tenke sånn. 

Alt i alt, så har jeg hatt en så fin påske som jeg kan med tanke på formen min. Og jeg har kost med masse med mann og barn hjemme. Det blir rart når hverdagen begynner igjen i morgen og jeg blir alene mange timer på dagtid igjen. Men, kanskje jeg får hvilt litt mer når de er på jobb og i barnehagen. 

Håper du har hatt en kjempe flott påske og får en fin uke! 

Rebecca Kristin