29. juni 2013

Blood patch

Hei på deg.

I dette innlegget vil jeg skrive litt om hvordn sykehuset behandlet hodepinen etter spinalprøven. De foretok en behandling som kalles blood patch. Det er rett og slett det navnet sier det er. Blod plaster eller blod lapp om du vil. 

Det er kanskje greit å begynne på begynnelsen med de opplysningene jeg fikk når jeg var på sykehuset. Hvorfor får noen post-spinal hodepine? Dette var så klart ett spørsmål jeg ville ha svar på. Var det fordi de hadde bommet? Eller fordi jeg ikke tåler den samme smerten som andre mennesker? Nei, ingen av disse tankene var riktig. Når de tar en spinalprøve bruker de en litt tykkere nål enn til å f.eks sette bedøvelse. Dette gjør at i noen tilfeller, sånn som med meg så vil det lekke litt spinalvæske etter prøven er tatt. Det er denne "lekkasjen" som gjør at du får så utrolig vondt i hodet.

Spinalvæske koagulerer ikke og det vil derfor ikke stoppe sånn som blodet gjør etter en blodprøve er tatt. Det de gjør for å bli kvitt denne hodepinen, om koffein tabeletter ikke virker vel å merke er å sprøyte inn litt blod i ryggen hvor prøven er tatt. Da vil blodet koagulere og stoppe "lekkasjen".

Det høres kanskje veldig skummelt ut. Men, jeg hadde en kjempe hyggelig lege, en rolig og trivelig sykepleier og en nyutdannet eller sykepleier student som var med meg under behandlingen. Det er utrolig hvor mye nerver som forsvinner når du føler at du er i trygge hender.

Igjen måtte jeg ligge i en teit fosterstilling så de kunne treffe riktig plass. Først fikk jeg bedøvelse, og dette hjalp veldig! Når den virket lukket jeg øynene (jeg liker ikke å se at de tar blodprøver av meg) så jeg er ikke helt sikker på hva de gjorde. Men, de fant i allefall riktig plass i ryggen min, også tok sykepleieren blod fra armen min (som var omhyggelig sterilisert) som de så sprøytet inn i ryggen hvor problemet var.

Det var en veldig ubehagelig opplevelse, men ikke like vondt som jeg syntes selve spinalprøven var. Dessuten var jeg blå og hoven i det området han stakk så det gjorde ikke saken noe bedre.

Etter behandlingen måtte jeg ligge i sengen i noen timer for at blodet skulle holde seg på plass og gjøre jobben sin. Etter dette så fikk jeg reise hjem, og til min store glede var hodepinen borte.

Så værre enn det var det faktisk ikke å bli kvitt hodepinen som hadde plaget meg i dagesvis. Og jeg bare sier det, jeg har fått et helt nytt syn og medfølelse for mennesker med migrene!

Rebecca

27. juni 2013

Etter spinalprøven..

Hei på deg.

Som du leste i forrige innlegg så gikk ikke det så bra med spinalprøven min.

Når jeg kom hjem så skulle jeg slappe av og drikke mye, helst koffein innholdig drikke. Siden jeg ikke drikker kaffe gikk det i te og cola for min del. Desverre fikk jeg en helt sinnsyk hodepine likevel. Det eneste som hjalp var å ligge strak ut, helst med hodet lavere enn beina. Så min 17. mai var veldig rolig og ganske vond.

Heldigvis så ble ting bedre når jeg lå strak på sofaen eller i sengen, men det er begrenset hvor lenge jeg klarte å gjøre det i strekk. Denne helgen var såklart pinsehelg så det var ikke enkelt å komme til hos legen. Men, likevel så endte vi på legevakten med evig-lang ventetid. Jeg trodde helt ærlig at hodet mitt skulle sprenge der jeg satt. Til slutt spurte jeg en sykepleier om det var mulig å få meg inn i en seng så jeg kunne ligge, for benkene på legevakten var veldig vond å ligge på. Hvor lenge jeg trengte vente på lege spilte ingen rolle så lenge jeg kunne ligge. Hun lo litt og spurte om jeg hadde ett døds-ønske som prøvde å sove på benkene på venterommet også ringte hun inn til legen og spurte om de kunne ordne en seng til meg. Heldigvis så ble det en ledig seng til meg, og resten av ventetiden var ikke så ille.

Legen jeg snakket med skrev ut noe koffein tabeletter til meg (de var sikkert like stor som en femkrone!). Disse skulle hjelpe, og hvis ikke så måtte vi kontakte sykehuset når pinsehelgen var over. Den første dagen hjalp tablettene jeg fikk og jeg klarte å sitte i noen timer uten å få ekstrem hodepine. Men, dagene etter kastet jeg bare opp når jeg tok tablettene så jeg valgte å heller kun ha sinnsykt vondt i hodet enn å kaste opp og ha sinnsykt vondt i hodet.

Da pinsehelgen var over ringte vi sykehuset og de forklarte at det mest sannsynlig var en post-spinal hodepine (det hadde vi jo allerede skjønt) og at dette skjer med noen pasienter, helst damer i 20årene. Uansett så sa de at de hadde en behandling som skulle hjelpe så de ville ha meg opp igjen på sykehuset for å utføre denne behandlingen.

Hva denne behandlingen går ut på og hvordan det funker får vi ta i neste innlegg.
Er det andre som har hatt denne type hodepine?
Rebecca

Spinalprøve

Hei på deg.

Det var ikke meningen at det forrige innlegget skulle stoppe så brått, men det begynte å bli vel langt og jeg ante ikke hvor eller hvordan jeg skulle avslutte det.

Etter å ha gruet meg lenge så begynte jeg å spørre folk rundt meg om hvordan det var å ta spinalprøve og googlet litt for å finne ut om noen hadde skrevet noe om det. De to som jeg vet om som har tatt en slik prøve sa at det ikke var vondt, og på nett så sto det at det ikke var særlig vondt men at du kan få en sinnsyk vond hodepine etter prøven er tatt.

Da vi kom på sykehuset satt vi å ventet i 2-3 timer før vi fikk komme inn å ta prøven. Når du tar en spinalprøve sitter du i en veldig ubehagelig stilling. Du sitter på benken med beina på en stol, nesten som når du sitter i sofaen med beina i gulvet bare at beina er høyere oppe. Så skal du skyte rygg, ha lave skuldre og ha haken ned mot brystet samtidig som du har en pute liggende oppå lårene dine. Etter å ha sittet sånn en stund ble jeg kjempe kvalm og svimmel. Det var ikke noen god følelse, så legen måtte slutte med det han holdt på med så jeg kunne legge meg ned.

Vi kom frem til at legen skulle prøve igjen når jeg lå, men heller ikke denne gangen gikk det. Etter en liten stund hentet han en annen lege og jeg satte meg opp igjen og de fikk tatt prøven. Det er ikke noe lett for legene å treffe riktig sted. I allefall ikke når jeg ikke klarer å sitte i ro når de prøver å kjenne seg frem til punktet hvor de skal stikke fordi det kiler sånn.

Jeg skriver ikke dette for å skremme noen, men hvis de bommer sånn som de gjorde på meg så er det ganske vondt å ta en slik prøve. Heldigvis hadde jeg med meg min mann som holdt meg i hånden hele tiden, en grei lege og en helt fantastisk sykepleier som roet meg ned og forklarte hva som skulle skje.

Etter undersøkelsen fikk jeg se prøven de hadde hentet ut. Jeg forventet at det kom til å være noe grumsete greier, men spinalvæsken ser ut som reint vann. Denne dagen lærte jeg i allefall masse, selv om jeg måtte bryte tradisjonen min i år. Nesten hvert år siden 2004 har jeg gått på stadion og heiet frem Brann 16.mai, med halsbetennelse, lungebetennelse og andre ondter. Men, spinalprøven tappet meg for krefter så jeg hadde ikke noe mulighet til å gjøre det i år.

Mine tips til deg som skal ta en spinalprøve:
- Spis før du skal ta prøven
- Drikk masse vann
- Drikk væske som inneholder koffein
- Prøv å slappe av og ikke stress
- Vær innstilt på at det er vondt og heller få en positiv overraskelse
- Slapp av etter prøven er tatt

Er det noen andre som har tatt en slik prøve? Hvordan syntes du det var?
Rebecca

26. juni 2013

Hvor skal jeg begynne?

Hei på deg.

Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg skal begynne å fotelle min historie, men jeg får prøve også får vi se hvordan dette går.

Noen tror kanskje at hvis du har MS så er det noe du på en måte har visst og at du har vært mye syk i løpet av livet. For meg så har det ikke vært sånn. Jeg har så klart hatt influensa og sånt som alle andre, men aldri vært innlagt på sykehus. I fjor ble jeg plutselig veldig dårlig. Jeg og min mann var på besøk hos ett vennepar en helg og jeg fikk en ekkel dott i øret som ikke ville gå vekk. Etter noen minutter fikk jeg prikking i ansiktet og ble kvalm. Vi dro hjem og ringte til legevakten, der sa de at utifra hvilke symptomer vi beskrev mente de at det var en ørevoks propp i øret så vi måtte skylle øret så ville det gå over.

Vi gjorde som de sa uten at det hjalp. Om natten ble jeg kjempe svimmel og kastet opp. Vi dro på legevakten dagen etter hvor en lege sa jeg hadde mellom-øre betennelse og ga meg resept på noe øredråper. Jeg lå i sengen og kastet opp tre dager i strekk og når jeg lukket øynene føltes det ut som om hele verden snurret. Det var skikkelig gale, jeg klarte ikke å gå selv og trengte hjelp til det meste. Energi hadde jeg ikke så stort sett sov jeg.

Øredråpene virket ikke og vi gikk til fastlegen min på mandagen. Jeg var da så dårlig at jeg måtte ligge, og kastet opp ganske mye. Legen min ringte til Haukeland sykehus hvor de dagen etter tok meg inn til en øre-nese -hals spesialist. Der fikk jeg diagnosen virus på balansenerven og fikk medisiner mot dette. Det tok lang tid før jeg ble frisk og selv om oppkast og svimmelhet gikk over hadde jeg prikking og manglet følelse i høyre halvdel av ansiktet. På grunn av dette ville legen på Haukeland at jeg skulle ta MR for å utelukke andre sykdommer.

Etter noen måneder med venting var det endelig klart for å ta MR. Dette er noe jeg ikke hadde gjort før så jeg gruet meg veldig. Jeg har tidligere vært med min mann på en slik undersøkelse og syntes det så veldig trangt ut inni maskinen. Undersøkelsen gikk fint og jeg reiste hjem for å vente på svar. Etter noen uker fikk jeg brev om at de hadde funnet noen uregelmessige endringer på MR-bildene så de ville jeg skulle ta en ny.

Jeg tok MR undersøkelsen hos en klinikk som samarbeider med Haukeland sykehus for å slippe så lang ventetid. Denne gangen tok jeg MR med og uten kontrast. Igjen gikk undersøkelsen fint, selv om det er litt rart å vite at de tar bilder av hjernen din.

Etter noen nye uker så fikk jeg telefon av legen om at de mistenkte at jeg hadde MS, og at jeg måtte ta en spinalprøve for at de skulle få ett klarere svar. Så var det på an igjen med venting for å få time på sykehuset for å ta spinalprøve.

Jeg tok siste runde med MR bildene i februar, og 16.mai fikk jeg time for å ta spinalprøve. Så ventingen fra mars da legen ringte og sa det kunne være MS til mai der jeg ikke visste hva som var galt med meg var veldig tungt og føltes som en hel evighet.

Hvordan det gikk videre kommer jeg tilbake til i neste innlegg. Hvis du ha noen spørsmål eller tanker så legg gjerne igjen en kommentar.
Rebecca

25. juni 2013

Lett blanding av informasjon

Hei på deg.

I dette innlegget tenkte jeg å samle resten av informasjonen som står i heftet jeg har brukt som utgangspunkt for de andre fakta innleggene mine. Grunnen til dette er at det står så lite om hver av disse temaene, så det er ikke noe poeng å lage innlegg på tre linjer bare for å dele opp informasjonen.

Hva kan jeg gjøre for å unngå atakk?
Medisin har avgjørende betydning for hyppighet og alvorlighetsgraden av atakkene. Regelmessig mosjon og riktig ernæring er viktig i tillegg for din generelle helsetilstand. På MS-forbundets hjemmeside kan du blant annet få råd og veiledning om kosthold og trening.

Hvilken innflytelse har MS på arbeid og utdannelse?
Mange med MS fortsetter med arbeid og utdanning. Både arbeidsgivere og utdannelsesinstitusjoner er  generelt imøtekommende for å finne løsninger som hjelper deg til å fortsette i jobb eller utdanning om det er behov for det.

Er det risiko for at mine barn arver MS?
Det er litt større risiko for at barn av foreldre med MS får sykdommen sammenlignet med barn uten foreldre med MS.

Hva skal jeg fortelle familie og venner?
Det er viktig å være åpen med dine nærmeste om diagnosen da de kan støtte og hjelpe deg med å komme videre. Noen syntes den beste løsningen er å gi en lett og enkel forklaring på hva MS er og hvordan de blir påvirket av sykdommen. Prøv å imøtegå misforståelser om MS så ikke de rundt deg får feil oppfatning av diagnosen og symptomene dine.  Tenk godt igjennom hvordan du vil fortelle det til dine nærmeste og evt barn så de slipper å uroe seg unødig. Hos MS-forbundet kan du få rådgivning og brosjyrer som kan hjelpe deg og dine pårørende.

Det er mange som kan hjelpe
I tiden fremover har du gjerne behov for støtte og informasjon, og det er mange som kan hjelpe deg med dette. MS-forbundet har en rekke tilbud som kan hjelpe og du kan ta kontakt ved behov. På behandlingssenteret er personalet alltid villig til å støtte og dele erfaringer og råd som de har fra andre pasienter. Fokuser på det som gir deg glede og livskvalitet så hverdagen blir lettere og utfordringene mindre.

Fakta i dette innlegget er hentet fra et hefte jeg fikk på Haukeland utgitt av Novartis Norge.

Håper informasjonen har vært nyttig og lett å forstå. Legg gjerne igjen en kommentar om du har noe på hjerte.

Rebecca.

23. juni 2013

MS behandling

Hei på deg.

Jeg tenkte at det også kunne være litt greit med informasjon om hvordan MS kan påvirke livet ditt og hvilke behandlingstyper som finnes. Mange tenker at MS er verdens undergang, men det trenger det ikke nødendigvis å være. Mange kan leve ett normalt eller nærmest normalt liv med sykdommen store deler av livet.

MS påvirker alle pasienter ulikt. Noen går i perioder uten å ha symptomer på sykdommen mens andre har mer uttalte symptomer. Felles for alle er at det finnes behandlinger som kan hemme utviklingen av sykdommen og redusere symptomer.

Hva er behandlingsmulighetene for MS?
MS kan behandles på ulike måter avhengig av hvor alvorlig symptomene er og hvordan sykdommen har utviklet seg. Atakk behandles som regel med kortikosteroider som bekjemper betennelsesreaksjonene i lesjonene i hjerne og ryggmarg. Denne typen behandling gis ikke over lengre perioder og gis vanligvis kun i forbindelse med atakk. MS behandling er en livslang behandling og behandlingen er sykdomslindrende. Behandlingen påvirker kroppens naturlige immunforsvar og reduserer på denne måten lesjonene i hjerne og ryggmarg.
Hensikten med sykdomslindrende behandling er å gjøre symptomene mildene, føre til færre anfall og begrense utviklingen av sykdommen.

Ettersom MS utvikler seg forskjellig fra person til person vil også behandlingen variere fra pasient til pasient. Forskning gjør fortløpende fremskritt når det gjelder å forstå og behandle MS bedre.

For pasienter med atakkvis MS finnes det ulike former for sykdomslindrende behandling som effektivt kan endre sykdomsforløpet. Felles for behandlingene som finnes i dag er at de gis ved injeksjon/infusjon. Noen pasienter opplever bivirkninger ved behandling, men behandlingssenteret ditt kan gi deg gode råd og veiledning for hvordan du kan lindre bivirkningene.

Hvilke behandling passer best?
Hvilke behandling som passer for ulike pasienter kommer ann på hvilke type MS pasienten har. Nevrolog vil informere pasienten om fordeler, ulemper, effekt og risiko ved de ulike behandlingsalternativene. På bakgrunn av vurderingen vil nevrologen komme frem til hvilke behandling du skal benytte. Det er viktig at du som pasient snakket åpent med nevrolog og MS-sykepleier om hvilke bekymringer du har slik at du på best mulig måte kan få den nødvendige hjelpen til å leve med MS nå og i fremtiden. Uansett hvilke behandling som velges så skal du huske at vedvarende behandling har positiv effekt på din livskvalitet.

Fakta i dette innlegget er hentet fra heftet jeg fikk på Haukeland utgitt av Novartis Norge.

Håper dette innlegget svarer på en del spørsmål du har om behandling!

Rebecca

22. juni 2013

Symptomer på MS

Hei på deg. 

Jeg tenkte at det kunne være greit å legge ut en oversikt over symptomer på MS.
Det er viktig at når du leser om symptomene så ikke tenk SHIT jeg har MS og bli helt hysterisk. Av hele norges befolkning er det 250-350 personer som får diagnosen hvert år, så det er ikke en sykdom det er stor sjanse for at du har eller kommer til å få. Om du har foreldre med MS har du noe større risiko for å få MS, men risikoen er fortsatt ganske liten.

Det er mange ulike symptomer på MS som kan variere både i type og omfang. Hos noen er de forbigående mens andre får varige symptomer. Hvilke symptomer du får er avhengig av hvor i hjernen lesjonene (betennelsesreaksjonene) befinner seg og hvor lenge sykdommen har vært aktiv.

Vanlige symptomer:
  • Tretthet - et av de vanligste symptomene som kan påvirke generell funksjonsevne
  • Synsforstyrrelser
  • Balanseproblemer / problemer med å gå
  • Forstyrrelse i hudens følsomhet
  • Smerter
  • Kognitive forandringer - sviktende konsentrasjon og hukommelse
  • Nedstemthet
  • Forstyrrelser med hensyn til avføring og urin
  • Endring av seksuell funksjon
  • Spastisitet (tendens til muskelkramper)
HUSK:disse symptomene kan også skyldes andre ting!

Hvorfor personer blir rammet av MS vet man enda ikke. Forskere mener at f.eks. arv, miljø og etnisitet kan være faktorer som spiller inn. I varmere land er det færre som får MS enn i Nord-Amerika og Nord-Europa. Kvinner blir rammet av MS dobbelt så ofte som menn.

Det er altså ikke noe fasit på hvilken symptomer en med MS har hatt eller noen svar på hvorfor noen rammes av sykdommen og andre ikke. Heldigvis er det mye forskning rundt MS-gåten så kanskje har vi svar om en del år.

Fakta i dette innlegget er hentet fra et hefte jeg fikk på Haukeland utgitt av Novartis Norge.

Rebecca

Hvordan diagnostiseres MS?

Hei på deg.

Å stille diagnosen MS er ikke en enkel sak og det innebærer flere ulike tester. Når jeg fikk diagnosen fikk jeg beskjed om at det var kjempe vanskelig å få stilt en100% sikker diagnose. Legen fortalte at det gikk på om det var mest sannsynlig at jeg hadde eller ikke hadde diagnosen. Om dette varierer fra person til person er jeg ikke sikker på.

Når diagnosen skal stilles utfører legen en rekke nevrologiske tester for å vurdere om nervesystemet fungerer som normalt eller om det finnes avvik som skyldes forandringer i sentralnervesystemet. MR undersøkelse og spinalprøve er også vanlige prøver å ta for å få stilt en sikrere diagnose. MR er en undersøkelse hvor en ved hjelp av magnetisk resonans-teknikk får frem bilder som viser forandringer som f.eks betennelsesreaksjoner (lesjoner) som skyldes MS. Ved en spinalpunksjon tar legen en prøve av ryggmargsvæsken, denne blir undersøkt for forekomsten av antistoffer og cellekomponenter. Ofte viser prøven tegn på betennelsereaksjon i ryggmargsvæsken om pasienten har MS.

Jeg opplevde at det var en del venting på time til MR og ny MR samt ventetid for å få tatt spinalprøve, så det tar tid å få stilt en diagnose. Dette er både pga kø på sykehuset og at det tar litt tid for å se på bildene fra MR og for å få svar på spinalprøven.

Fakta til dette innlegget er hentet fra hefte jeg fikk på Haukeland sykehus utgitt av Novartis Norge.

Jeg håper dette gjorde det litt klarere hvordan legene arbeider for å finne ut om pasienten har MS eller ikke.

Rebecca

21. juni 2013

Hva er MS?

Hei på deg.

Ettersom folk flest egentlig ikke aner hva MS er så er det vel naturlig at en av de første innleggene mine handler om hva det er.

Da jeg var på Haukeland og fikk diagnosen sa legen noe sånt som at hvis man gikk på gata og spurte mange mennesker hva de visste om eller forbinner med MS så svarer de fleste at de med MS sitter i rullestol. Heldigvis er dette langt fra sannheten for mange mennesker som lever med denne diagnosen.

MS står for Multippel Sklerose og er en sykdom i sentralnervesystemet, altså i hjernen og ryggmargen. De fleste som rammes er mellom 20 og 50år, og mange lever i flere år uten symptomer. Det er derfor det kan ta tid før riktig diagnose blir stilt.

MS er det vi kaller for en autoimmun sykdom, dette betyr at noen av de hvite blodlegemene i kroppens immunforsvar angriper kroppens friske deler. Ved MS angripes myelin som er isoleringsmaterialet rundt nervecellene. Desverre er det ingen som vet årsaken til dette enda. Myelin er et fettlag som sikrer at impulser (beskjeder om bevegelse eller sansesignaler) sendes hurtig og uforstyrret mellom hjernen og resten av kroppen. Hvis myelinet blir skadet vil impulsene gå langsommere og/eller ikke komme frem.

Ulike typer MS
Atakkvis MS (RRMS)
Dette er den vanligste formen for MS (80-85%) og kjennetegnes ved at pasienten får tilbakevennende anfall. Et atakk er en periode på mer enn 24-48timer hvor pasienten får forverret symptomene fra tidligere atakk eller opplever nye symptomer. Hvor lang tid det går mellom hver atakk varierer fra person til person og anfall til anfall. Periodene mellom atakkene er stabile og symptomene er helt eller delvis borte.

Sekundær-progressiv MS (SPMS)
Denne diganosen får du om sykdommen utvikler seg mellom atakkene og alvorlighetsgraden av symptomene forverres. Denne typen inntreffer sent i sykdomsforløpet ettersom behandlingsmetodene i dag hemmer utviklingen av sykdommen.

Primær-progressiv MS (PPMS)
Ca 10-15% av MS pasienter får denne diagnosen. Kjennetegnene er at det skjer en fortløpende forverring av symptomene mens det bare sjeldent forekommer egentlige atakk.

Benign MS (Godartet MS)
 Ca 10-20% av MS pasientene får denne diagnosen. Pasienter med denne diagnosen får sjeldent atakk og når de får atakk er ofte sanseorganene rammet og de gir sjeldent varige mèn. Omtrent halvparten av pasienter med denne diagnosen utvikler sekundær-progressiv MS.

Informasjonen er hentet fra et informasjonshefte jeg fikk på Haukeland og er utgitt av Novartis Norge.

Håper du fant innlegget informativt og lærte noe. Det kommer flere informasjonsinnlegg etterhvert.

Rebecca

Mitt første innlegg om MS

Hei på deg.

 Jeg er en ung dame på 23år som fikk diagnosen MS 27. mai i år.

Jeg syntes dette er litt skummelt, å skulle blogge om noe så personlig som sykdommen min. Men, da jeg fikk beskjed om at jeg kanskje hadde MS hadde jeg en stor trang til å finne informasjon om MS alle mulige steder. Det var en kjempe stor trang til å finne informasjon fra alle kanter, uten å være særlig kritisk. Etter å ha lest meg gal på alle "fagfolk" sider så fikk jeg helt fnatt og ville vite hvordan hverdagen var og kunne være. Jeg ville lese og høre det fra mennesker som visste hvordan det var og ikke mennesker som arbeider med det og uten å snakke med noen som jeg kjenner. Dette er sikkert ikke logisk for de fleste som leser dette, men kanskje det er noen der ute som kjenner seg igjen enten de har MS eller en annen sykdom.

De første dagene kommer det sikkert til å komme en del innlegg på løpende bånd for å få litt fart på sakene og ikke skrive lange innlegg som egentlig kunne blitt en hel bok.

Rebecca

Rebeccas bollekake

Hei alle!

Det har vært litt stille på bloggfronten i det siste. Jeg har bakt en del, men ikke noe som er blitt blogget. Dette er rett og slett fordi oppskriftene allerede ligger på bloggen. Jeg har bakt pikekyss og oreokake til navnefesten til min nydelige nevø, og pikekyss og vært med å lage sitron cupcakes og gulrot cupcakes til min nydelige niese sin 1års dag. Så litt har jeg hatt å gjøre, selv om det er kjempe kjekt å kunne hjelpe til.


I søndagens episode av Hele Sverige baker har det vært fokus på boller og det vi i Norge kaller prinsessekake. Ett av de største hindrene jeg møter på i kake- og bake verden er at jeg er litt kresen, og av alle ting i verden så liker jeg ikke krem eller vaniljekrem. Dette begrenser litt hva jeg velger å lage da det er kjedelig å lage noe jeg selv ikke liker og ikke kan smake på for å bedømme. Uansett, jeg tenkte å lage min egen prinsessekake uten vaniljekrem som jeg har valgt å kalle Rebeccas bollekake :) 

  Bollekake
Denne oppskriften er nok til en bollekake i en stor springform (26cm) og noen boller utenom.
 150g margarin
6dl melk
Ca 1 kg hvetemel
250g sukker
2ts kardemomme
1pose gjær
1 egg + 1 til pensling

"fyll"
Sukker
Kanel
Rosiner
Smør
Perlesukker

Bland det tørre i en bolle.
Smelt smør og ha i melken.
Varm opp smør og melk til det er 35-37grader.
Ha melk, smør og ett egg i melet og bland til en smidig deig.
Ha i litt mer hvetemel om deigen blir veldig klissete.
Sett deigen til heving minst 30min.
Finn frem en rund springform, kle bunnen med bakepapir og smør den med litt smør.

Del deigen i to eller tre.
Kjevl ut hver av delene i store firkanter, smør deigen med smeltet smør.
Strø over sukker, kanel og rosiner.
Rull til en pølse, og skjær i deler som er ca 3fingerbredder stor.
Sett "rullene" i formen med litt avstand mellom hver.
Pass på at du ikke legger de flat men har den avskårne delen opp/ned i formen.
Det er plass til ca10 stk i formen.
Resten av deigen kan du lage boller eller skillingsboller av og legge rett på et stekebrett med bakepapir.
Etterhev bollene i 20-40 minutter.

Pensle bollene med egg og dryss perlesukker over.
Stekes midt i ovnen på 200grader i ca 20minutter.
Bollekaken kan fryses, men pass på at den er avkjølt før du putter den i frysen.
 
Håper det smaker :) 

---Rebecca Kristin---

3. juni 2013

Gulrot cupcakes (uten melk)

Hei alle!

Snart blir min nydelige niese 1år, og da har hennes skjønne mamma lyst å bake blant annet gulrot cupcakes. Det har jeg ikke prøvd før kom jeg på med litt panikk.. Jeg har alltid hatt problemet med gulrot kake, og har derfir blitt litt redd for å bake med gulrot. I dag så hoppet jeg i det og prøvde ut en oppskrift jeg hadde liggende.

 
 Gulrot cupcakes
8store
2egg
135g sukker
120g hvetemel
1ts natron
1ts vanilje-ekstrakt(vanilje sukker)
1ts kanel
0,5ts muskattnøtt
1ts kardemomme
0,5ts ingefær
75g smeltet margarin
130g grovrevet gulrot

Pisk egg og sukker til eggedosis.
Bland alt det tørre sammen i en bolle.
Veldig grei liten sak til å raspe muskattnøtt med
Skrell og rasp gulroten på den grove siden av rivjernet.
Smelt smør og avkjøl.

Vend inn alt det tørre før du blander i margarin og gulrot.
Om du bruker vanilje-ekstrakt blander du i dette til slutt.
Fyll formene ca halvfull og stek de midt i ovnen i ca 25min på 170grader. 
Avkjøl før du ha på toppingen.

Som topping kan du bruke ostekrem av philadelfia, smørkrem eller en helt enkel melisglasur som jeg valgte å gjøre. 

Håper det smaker :)
---Rebecca Kristin---

2. juni 2013

Buzzador veet voks

Hei alle!

Da har jeg omsider spart legghår så jeg kan prøve varmvoksen til legger o.l.

Jeg fulgte brukansvisningen hvor det står at voksen skulle varmes i 20minutter, men voksen var ikke varm nok til bruk etter denne tiden. Så det endte opp med at det lugget noe sinnsykt når jeg prøve. Etter rundt 25-30minutter var voksen klar for bruk. Jeg gjorde som det sto, påførte voksen, hadde stipsene på, glattet ut stripsen, strammet huden og dro av mot hårenes retning. Vel, det ble ikke noe pent for å si det sånn. Det ble kjempe ujevnt og mange hår satt igjen. I tillegg så ble det en rift i huden hvor jeg vokset.. Det gjorde ikke særlig vondt, det er vel det mest positive jeg kan si om mine erfaringer med produktet. Den overflødige voksen gikk ikke an å vaske av i dusjen, men våtserviettene som fulgte med var ganske grei, selv om det ikke var så mange i en pakke.


Positivt: Ikke så vondt
                 Gode våtservietter

Negativt: Det tar lang tid før voksen blir varm
                   Voksen får ikke med alle hårene
                   Jeg fikk rift i huden
                   Jeg ble veldig rød
                   Selve voksingen tar laaaang tid
                   Maskinen lugger om du har lange hår på leggene

Terningkast 2/6

Så får dere velge selv om dere vil prøve dette produktet og se om dere har mer hell enn jeg hadde :)

---Rebecca Kristin---