Fødselen

Hei på deg!

Nå har gullet blitt en måned allerede! Fy så fort tiden går når man har mye å henge fingrene i. Her er det full rulle med våken-netter, prøve å sove, dusje og spise når babyen sover, trilleturer, bleieskift osv. Men, jeg kom på her forleden at jeg ikke har skrevet noe om fødselen enda, og tenkte at det var på tide nå. Noen ting er litt uklart etterhvert, men håper jeg får med det viktigste.

Rundt klokken 19 den 26. mai, begynte jeg å kjenne smerter i ryggen. Etterhvert fikk vi mistanke om at det kunne bety at det var noe på gang. Så, etter en stund måtte jeg ringe mamma og gi henne beskjed om at det kunne være lurt å ha på lyden på mobilen den natten siden hun skulle være med på fødselen. Så kom riene snikende. Når de hadde holdt på en stund så tok jeg meg en laaang varm dusj, noe som var utrolig deilig og roet smertene en god del. Så hvis du har badekar hjemme, lucky you! Vi prøvde å få sett opptak av Ink Master, men det ble mye pauser når jeg måtte opp å stå og gå når riene kom. Når det var mellom 5 og 10 minutter mellom riene ringte min mann føden for å høre om vi burde komme inn. De anbefalte oss å vente en stund før vi kom opp siden vi bor så nærme KK. Etter en stund så måtte jeg inn i sengen og legge meg ned når riene kom, så da ble det nesten håpløst å se Ink Master. Når det var mellom 2 og 5 minutter mellom riene ringte vi føden igjen, og de mente det var på tide å kjøre på KK. Jeg tror klokken var et sted mellom 12 og 1 om natten når vi kjørte. Jeg fikk ikke sett ferdig Ink Master.

Når vi kjørte så var så klart tunnelen der vi pleier å kjøre stengt, så vi måtte kjøre en omvei! Så det passet ikke meg så veldig bra. Uansett, vi fant heldigvis en ledig parkeringsplass utenfor KK. Vi ble tatt inn på føde 1, og i "mottaket" så sjekket jordmoren hvordan åpningen var. Det var da mellom 3,5 og 4 cm åpning så jeg ble lagt inn. Jeg hadde heldigvis husket fødebrevet mitt og resten av papirene, så jordmoren visste hvilke ønsker jeg hadde for fødselen. Etter litt undersøkelser ble vi vist inn på ett rom der vi kunne rigge oss til for natten. Etterpå fikk jeg tilbud om klyster, da var klokken blitt halv 2 og min mann ringte mamma for å gi henne beskjed om at fødselen var på gang.

Etter dette så ble riene kraftigere og vondere, og jeg lengtet etter å få komme meg i badekaret for å lindre smertene. Men, fødselen min ble ikke sånn som jeg hadde "planlagt" i det hele tatt. Jordmoren regnet ut BMIen min, og den var på grensen til at hun måtte kontakte anestesi legen for å få en vurdering om de måtte ordne med sånn greie i ryggen til epidural og veneflon i hendene. Etter å ha rådført seg med legene som var på jobb fant jordmor ut at det var best å få inn anestesileger og få dette gjort i tilfelle det ble komplikasjoner under fødselen. Men, ettersom jeg i utgangspunktet ikke ønsket epidural så sier jordmor at jeg ikke måtte få det hvis jeg ikke ville, de måtte bare stikke meg i ryggen og gjøre alt klart. Jordmor anbefalte meg å velge epidural siden riene var så tett og heftig.  Ettersom det var stikket som var problemet for meg (pga dårlig opplevelse da jeg tok spinalprøve) ikke epiduralen så ga jeg grei beskjed om at hvis de først skal stikke meg så vil jeg ha epidural også! Så da ble det sånn. Men, det var veldig stressende. Sitte på sengekanten på samme måte som da jeg tok spinalen, med rier samtidig som de også satt veneflon i begge hendene mine. Ja, bare tanken på dette var grusom. Så jeg spydde.. Masse.. På gulvet.. Vel, heldigvis har de som jobber på føden vært med på det meste så det var visst ikke noe problem for noen andre enn meg.

Uansett, epidural er INGENTING i forhold til det å ta en spinalprøve. Så jeg er egentlig i ettertid glad for at jeg fikk det. For, riene ble ikke mindre smertefulle etterhvert for å si det sånn. Vel, etter det så gikk det greiere, bortsett fra at jeg følte jeg hadde krampe i ene foten/ hoften når jeg drev å presset, og epiduralen tok bare den værste vondten i halve kroppen. Det gikk egentlig veldig fort etter dette. Jeg ble litt sur når jeg fikk beskjed om å ikke presse, og syntes de beltene jeg måtte ha på for å overvåke babyen og riene var dritt vond! Jordmoren hadde gode ideer under fødselen, så for å få meg til å presse best mulig så hadde vi tautrekking med en håndduk når jeg skulle presse. Da ble jeg tvunget til å komme opp av sengen når det kom pressrier.

Det er nok mye jeg ikke husker eller som er litt uklart, men jeg følte det gikk ganske fort. Klokken 06:21 den 27. mai så var prinsen kommet til verden og plutselig var jeg blitt mamma.

Det var ingenting med MSen som kompliserte fødselen heldigvis. Men, at jeg hadde så høy BMI gjorde ting vanskeligere enn de trengte å være. Jeg vet jo det at jeg ikke veier det jeg burde, og at jeg bør prøve å gå ned noen kilo. Men at det kunne gjøre at fødselen ikke ble slik jeg hadde ønsket det var jeg ikke klar over. Så, hvis jeg noen gang skal ha flere barn så skal jeg passe på at jeg ikke veier så mye når jeg blir gravid, da har jeg litt mer å gå på i svangerskapet. Men, for alt i verden. Jeg hadde en flott fødsel, og takket være at jordmoren var så flink og skjønte at jeg ble litt skuffet over at jeg ikke fikk den fødselen jeg ønsket så gikk det veldig greit. Dessuten var det veldig verdt det når jeg fikk prinsen opp på brystet og hilse på han for første gang.

Rebecca