Da har det omsider blitt min tur og jeg har fått mitt første attakk etter jeg var syk i 2012, og fikk diagnosen i 2013.
Det har tatt litt tid for meg å skjønne at det var et attakk.. Eller, det gjorde egentlig ikke det, men jeg tenkte at hvis jeg latet som ingenting og ikke fortalte til noen hvor dårlig jeg var blitt så ville det gå over av seg selv. Det kunne jo være det var noe jeg innbilte meg?! Uansett, etter nesten en uke fortalte jeg det til min mann og han ville vi skulle ringe MS attakk telefonen. Men, jeg liker ikke styr, i alle fall ikke hvis det ikke viser seg å være så alvorlig så det gjorde vi ikke. Sendte heller en mail til MS-sykepleieren min. Og hun diskuterte med legen og de kom frem til at de ville ha meg inn til en attakk vurdering. Denne gangen har jeg fått ganske andre symptomer enn den gang jeg ble syk og fikk diagnosen. Men, det er litt uklart for meg om det den gang "bare" var et attakk eller om jeg også hadde virus på balansenerven. Uansett, denne gangen har det gått mye på balansen og svimmelhet. Jeg har f.eks ikke kunne sittet i sofaen, lukket øyene og lagt hode på skakke eller bakover uten at det svimler for meg. Bare det å lukke øynene er egentlig ganske fælt. I tillegg har jeg begynt å dra mot venstre når jeg går, og må konsentrere meg veldig for å ikke havne i grøften når vi triller tur med småen. Også er synet begynt å tulle seg, det er vanskelig å fokusere på ting, spesielt hvis jeg snur fort på hodet. Ellers så merket jeg ting jeg merker veldig ofte, nummen-het i høyre ansikthalvdel og at fingrene på høyre hånden innimellom lever sitt eget liv.
På fredag snakket jeg med sykepleieren, og hun lurte på i samråd med legen om jeg følte det var akutt eller om jeg kunne vente til mandag. Siden det er sommer og var rett før helgen så ble det veldig mye venting på gangene hvis jeg kom inn. Det passer veldig dårlig med en 4 uker gammel baby, så jeg kom frem til at jeg ville vente til mandag, og ta kontakt med legevakten hvis det ble verre. På lørdag ettermiddag så ble det så klart verre og det bar avgårde til legevakten i byn. Heldigvis tok de hensyn til at jeg hadde en liten med meg så jeg slapp fort til! Etter en del tester ringte legen til nevrologisk avdeling for å høre hva de sa. Det vise seg da at de kunne legge meg inn, men det ville ikke bli undersøkt noe mer eller satt i gang behandling før mandagen likevel. Så da kom vi frem til at siden situasjonen min er som den er så ville vi vente til mandag. Hadde ingen hensikt å ligger på sykehus i helgen bare på gøy.
Så mandag bar det avgårde til Haukeland etter en lang våken-natt med knøttet. Trøtt var vi alle 3, inn på akuttmottaket, fikk flott sykehusarmbånd, målt blodtrykk og snakket litt om babyen og vente litt. Så kom vi inn på et rom, det ble tatt blodprøver, og mer venting. Undersøkelse, og mer venting. Etter en stund ble jeg trillet ned på nevrologisk avdeling, og der var det stappfullt (!) så måtte ligge på gangen. Jeg, min mann og knøttet tok ganske mye plass i gangen må jeg si, det er ikke så god plass der! Men heldigvis ble vi fort enig med sykepleier om at jeg skulle hjem på perm seinere på dagen og være dagpasient. Så tok jeg urinprøve, så var det bare å vente på svar på alle prøvene. Tanken var at jeg skulle få en kur med attakk medisinen Solu-Medrol. Men for å få denne kuren så kan jeg ikke ha andre infeksjoner i kroppen da kuren kan gjøre disse verre. Etter mye venting, venting og mer venting så kommer de frem til at urinprøven slår ut på noe, så jeg kan ikke begynne kuren denne dagen. Kom igjen i morgen (tirsdag) og ta nye blodprøver og urinprøve så ser vi om du er frisk nok da.
Tirsdag så var det igjen avgårde til Haukeland, prøvde å være litt tidlig for å få tatt blodprøver, men det er ikke bare bare med en liten knøtt med seg så klokken var vel 10 før vi var der. Uansett, prøvene ble tatt og jeg tok ny urinprøve. De sa at urinprøven viste det sammen som mandag, men om blodprøvene var fine ville de starte kuren likevel. Det var ganske sannsynlig at urinprøven slo ut fordi det ikke var så lenge siden jeg hadde født. Rundt 12 hadde jeg fått beskjed om at blodprøvene skulle være klar. Men det var de ikke.. Vi ventet og ventet og ventet! Jeg er så takknemlig for at jeg har en så tålmodig sønn, og ikke minst snill og god mann! Klokken var vel rundt 3 før vi fikk svar om at prøvene var i orden og kuren kunne begynne. Kuren gis intravenøst gjennom veneflon jeg fikk satt på plass på mandag. Første dosen varte i en time, så blir det en halvtime de neste 4 dagene.
Utenom at jeg syntes veneflonen var litt vond, så var kuren slik som attakket ikke vondt, bare ubehagelig å ekkelt. Når kuren er i gang så går det liksom kaldt oppover armen, og jeg fikk den fæle metall smaken i munnen. Kjeks og saft smakte rett og slett grusomt dårlig!
I dag har vi igjen vært på sykehuset og jeg har fått rund nr 2 med kuren. Det gikk så mye greiere i dag! De visste at jeg kom på dag-posten, så alt var klart. Jeg trengte ikke å ta nye prøver, så det var rett i godstolen så sykepleieren fikk koblet meg til medisinene. Hun var mye roligere og mer tålmodig enn de som var på den andre avdelingen så hun bygget litt opp rundt slangen på hånden min så det skulle ligge bedre, også fikk jeg bandasje over veneflonen når jeg fikk medisin så jeg skulle slippe å se på den. Og tro det eller ei så hjelper det på å slippe og se den! I går fikk jeg forresten tips av en sykepleier om at gul fox og love hearts kunne hjelpe mot den ekle smaken i munnen. Så i dag hadde vi med fox, og det hjalp en del. Etter en halvtime var kuren over, og etter småen hadde fått mat dro vi fra sykehuset. Utrolig mye mer behagelig å vite at det er sånn det skal være de neste dagene, uten masse stress.
Vel, nå ble dette innlegget litt langt, så jeg tror jeg skriver et eget innlegg om kuren seinere for de som er interessert i å lese om den!
Håper du koser deg i det flotte sommerværet som endelig er kommet.
Rebecca
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar