Rebecca Kristin

15. desember 2014

Begynne på begynnelsen?

Hei på deg
Har tenkt og tenkt på hvordan jeg skal starte dette innlegget og hvor jeg skal begynne.
Jeg har lyst å dele på bloggen hvordan jeg har det i løpet av graviditeten, men nå er jeg kommet ett stykke på vei så skal prøve å lage ett eller to innlegg så alt blir up to date..

I september så hadde jeg endelig time hos gynekologen etter flere måneders ventetid. Jeg skjønte jo at det var noe som ikke er som det skal når jeg ikke får mensen når jeg skal og heller ikke ble gravid! Vel, hun tok en del tester og mente at jeg kanskje har noe som heter PCOS. Det er et syndrom som skyldes ubalanse i hormonene i kroppen. Hun kunne også fortelle meg at jeg lite trolig kunne bli gravid uten Pergo/ hormon behandling som skal stimulere til eggløsning. Så vi ble enig om at når jeg fikk mensen, som hun kunne se at nærmet seg skulle jeg ta en tur på kvinneklinikken på Haukeland og ta blodprøver. Etter dette skulle jeg kontakte henne igjen for å sette i gang behandlingen.

Vel, sånn ble det ikke. Dette var 10. september, 22. september begynte jeg på Tecfidera. Medisinene ble jeg kjempe dårlig av, og ingen av rådene og tipsene jeg fikk av de på Haukeland hjalp. Mamma og flere andre foreslo jeg skulle ta en graviditet-test siden jeg var så dårlig og fikk dilla på utrolig rar mat. Jeg hadde ikke lyst å ta en test til, for jeg har jo tatt sikkert 100 tester i år å håpet og håpet hver gang. Også har jo gynekologen fortalt meg at jeg mest sannsynlig ikke kunne bli gravid uten hjelp så jeg hadde ikke mye troen! Men, da kvalmen ikke forsvant fant jeg måtte bare gjøre det. 28. september var jeg like motivert, men tok en test likevel. Nesten med en gang jeg så på testen etter den var tatt så lyste det to streker mot meg! Jeg er veldig glad min kjære var hjemme så jeg kunne dele det med han med en gang!

Så da ble det mye grining og hyling og ja.. Alt som hører med når vi blir overlykkelig.. Også sendte jeg så klart min kjære mann på søndagsåpent apotek for å kjøpe graviditet-test med uke-indikator. Tålmodigheten lenge leve!

Men, når testen endelig er positiv hva gjør vi egentlig da? Det er ikke noe jeg har tenkt så mye på.
Vel, den delen får jeg ta i det neste innlegget :)

Håper du får en fin uke!
Rebecca

11. desember 2014

Litt av min historie

Dette innlegget skrev jeg før jeg ble gravid, men har ikke villet publisere det før nå ..

Jeg har vært litt vinglete rundt tanken på å få barn tidligere, men etter jeg fylte 20 har jeg blitt sikker på at jeg ønsker meg barn. Jeg er en person som vil gjøre ting i "riktig" rekkefølge. Det finnes ingen riktig rekkefølge i livet, men planen min har vær å bli ferdig på skolen, ha mann, hjem og jobb før jeg vil bli mamma. Min mann har hatt lyst på barn lenge, så jeg føler jeg har vært litt egoistisk.

I fjor høst kom jeg og min mann frem til at nå er alt på plass og vi vil prøve å bli gravid. Så, da sluttet jeg på p-pillen og vi tenkte at det kom til å gå ett par mnd også var det "bolle i ovnen". Men, slik har det ikke gått. Kroppen min lever litt sitt liv, og eggløsning og menstruasjon er det ikke lett å holder styr på når ingenting er regelmessig.

Når jeg snakket med MS legen når jeg var på kontroll så fikk jeg beskjed om at extavia ikke var farlig når jeg prøvde å bli gravid, men at jeg måtte slutte på de når jeg fant ut jeg var gravid. Det samme sa sykepleieren jeg snakket med.. Legen min sjekket (heldigvis) opp i dette med en spesialist på Haukeland. Han anbefalte meg å slutte på extavia sa jeg har vært symptomfri så lenge, og fordi medisinene kan øke sjansen for spontanabort litt. Det som er så vanskelig er jo at det ikke er så mye forskning på dette.

Jeg valgte på dette tidspunktet å ikke slutte med extavia, mest fordi jeg nylig hadde sluttet på p-pillene. Da tenkte jeg at siden jeg hadde gått på pillen så lenge, så ville jeg ikke bli gravid med det første.

Etter noen måneder uteble mensen. Jeg var nesten en måned på overtid, hjemmetestene viste negativt resultat og jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Det endte med at jeg bestilte meg en legetime og sluttet på medisinene etter den. Legen var som meg, ganske sikker på at jeg var gravid så han tok alle mulige blodprøver.. Men, det viste seg å være falsk alarm.. Dette har skjedd enda en gang, denne gangen var jeg to mnd på overtid, men igjen viser både blod- og urin prøvene at det ikke er noe baby i magen.

Det har vært ganske frustrerende! Jeg ser gravide og babyer over alt, jeg har flere fantastiske tantebarn og jeg føler at alle andre får barn.

Jeg er litt spent og nervøs for hvordan kroppen takler en graviditet og hvordan formen vil være etter babyen kommer til verden.. Men, jeg krysser fingrene for at jeg ikke får det mer komplisert enn andre som har fått barn..

Rebecca