15. desember 2014

Begynne på begynnelsen?

Hei på deg
Har tenkt og tenkt på hvordan jeg skal starte dette innlegget og hvor jeg skal begynne.
Jeg har lyst å dele på bloggen hvordan jeg har det i løpet av graviditeten, men nå er jeg kommet ett stykke på vei så skal prøve å lage ett eller to innlegg så alt blir up to date..

I september så hadde jeg endelig time hos gynekologen etter flere måneders ventetid. Jeg skjønte jo at det var noe som ikke er som det skal når jeg ikke får mensen når jeg skal og heller ikke ble gravid! Vel, hun tok en del tester og mente at jeg kanskje har noe som heter PCOS. Det er et syndrom som skyldes ubalanse i hormonene i kroppen. Hun kunne også fortelle meg at jeg lite trolig kunne bli gravid uten Pergo/ hormon behandling som skal stimulere til eggløsning. Så vi ble enig om at når jeg fikk mensen, som hun kunne se at nærmet seg skulle jeg ta en tur på kvinneklinikken på Haukeland og ta blodprøver. Etter dette skulle jeg kontakte henne igjen for å sette i gang behandlingen.

Vel, sånn ble det ikke. Dette var 10. september, 22. september begynte jeg på Tecfidera. Medisinene ble jeg kjempe dårlig av, og ingen av rådene og tipsene jeg fikk av de på Haukeland hjalp. Mamma og flere andre foreslo jeg skulle ta en graviditet-test siden jeg var så dårlig og fikk dilla på utrolig rar mat. Jeg hadde ikke lyst å ta en test til, for jeg har jo tatt sikkert 100 tester i år å håpet og håpet hver gang. Også har jo gynekologen fortalt meg at jeg mest sannsynlig ikke kunne bli gravid uten hjelp så jeg hadde ikke mye troen! Men, da kvalmen ikke forsvant fant jeg måtte bare gjøre det. 28. september var jeg like motivert, men tok en test likevel. Nesten med en gang jeg så på testen etter den var tatt så lyste det to streker mot meg! Jeg er veldig glad min kjære var hjemme så jeg kunne dele det med han med en gang!

Så da ble det mye grining og hyling og ja.. Alt som hører med når vi blir overlykkelig.. Også sendte jeg så klart min kjære mann på søndagsåpent apotek for å kjøpe graviditet-test med uke-indikator. Tålmodigheten lenge leve!

Men, når testen endelig er positiv hva gjør vi egentlig da? Det er ikke noe jeg har tenkt så mye på.
Vel, den delen får jeg ta i det neste innlegget :)

Håper du får en fin uke!
Rebecca

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar