Hei på deg!
Nå har vi nådd enda en milepæl i svangerskapet, hvis prinsessen bestemmer seg for å komme nå så blir hun ikke regnet som prematur lengre. Så det er en god følelse. Men, nå er jeg så klar for at hun skal komme at jeg begynner å overanalysere alle tegn som kunne vist at fødselen er på gang.
Men, det visste jeg jo innerst inne at kom til å skje etterhvert. Men det er ganske frustrerende likevel. I alle fall med tanke på at det er flere uker til termin, og at jeg kan risikere å gå på overtid også. Noe jeg virkelig håper jeg slipper!
Kroppen min går mer og mer ut i streik, og jeg begynner bli veldig frustrert over at ting skal være så vondt og vanskelig. En ting er jo det å ikke klare å ta av seg sokker eller kle på seg selv uten å måtte anstrenge seg som en helt. Og det å komme meg ut av sengen har jo vært en kamp lenge. Men nå er det blitt en kamp å klare å legge meg ned i sengen også. Eller å komme meg opp i sofaen, ta foten/ føttene ned fra sofaen eller bordet eller rett og slett det å prøve å gå sånn noen lunde normalt.
Strålingen ned i (spesielt) høyre foten er helt krise vondt! til tider så er det så vidt jeg klarer å gå på den og alle bevegelser er bare kjempe vondt. Nervesmerter i begge beina hjelper ikke akkurat på verken humøret eller formen. Men, nå er det bare om å gjøre å bite tennene sammen den siste tiden og håpe fødselen snart setter i gang.
Det er litt typisk at hun kommer midt på natta når William sine planlagte barnevakter er på påskeferie på hytten (sikkert værfast for å være sikker)!! Også helst en dag i påsken da KK er kjempe underbemannet.. Huff.. Nei, vi får bare ta det som det kommer, så får jeg prøve å slutte med denne overanalyseringen av alle tegn, signaler om fødsel og tanker om alt som kan gå galt og heller prøve å nyte den siste tiden så langt som det går. Jeg vet jo jeg kommer til å savne å være gravid også.
William er også begynt å bli utålmodig og syntes babyen snart kan komme ut å leke. Også er han så skjønn som skal gi babymagen nattakos når han skal legge seg om kvelden. Vi har sunget og snakket til babyen i magen også, men det er han ikke så interessert i. Jeg håper han syntes det er litt kjekkere når han kan se henne.
Vel, ellers så skjer det fint lite! Skal prøve å få unnagjort storhandel før påske i morgen med ei venninne, så er veldig spent på om jeg klarer gjennomføre det.
Håper du får en tipp topp påske
Rebecca Kristin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar