Påske

Hei på deg 

Da var påsken så godt som over for denne gangen. Påske for meg, er ikke veldig viktig. Så klart det er kjekt med fri og tid sammen med venner og familie. Men, jeg har ikke noe spesielle tradisjoner eller følelser knyttet til denne tiden. Jeg har tenkt lenge at når vi får barn så endrer dette seg, men det har ikke endret seg så veldig enda. Jeg kjøpte noen gle påskekyllinger, lys osv for å pynte litt. Og William fikk påskeegg som påskeharen hadde gjemt. Men ellers så har det egentlig vært som vanlige fridager. Vi valgte å være hjemme i år, selv om jeg håper vi på sikt kan feire påskene å hytten sånn som jeg gjorde med mine foreldre og besteforeldre da jeg var liten. 

I år så var ikke det ett tema for å si det sånn. Hytten ligger på en øde øy så da må vi over i motorbåt og gå ett stykke til og fra båten blant annet. Så jeg var på ingen måte i form til det, dessverre. 

Heldigvis har William en super pappa som har hatt han med på tur og aktiviteter hver dag, så han har ikke hatt det kjedelig i påsken i alle fall. Jeg er veldig glad han har en pappa som kan være aktiv med han og som elsker han like høyt som jeg gjør. Spesielt når jeg ikke kan aktivisere han og ta vare på han sånn som han fortjener på egenhånd. HELDIGVIS så nærmer det seg slutten på svangerskapet nå. Å måtte fortelle William at jeg ikke kan leke med han på gulvet lengre var helt grusomt! Jeg tror ikke han helt skjønte det, men når jeg ikke kommer meg opp uten at tårene nesten triller fordi det er så vondt så må jeg bare innse at lek og aktivitet ikke kan foregå på gulvet før etter fødselen. 

Jeg går hele tiden å venter på at ting skal bli bedre, og at formen skal ta seg litt opp. Men, foreløpig så har ikke det skjedd. formen blir dårligere og dårligere for hver dag som går, og hvis jeg må gå på overtid så kan jeg ikke skjønne at kroppen min er i stand til å gå igjennom en fødsel. Men, kanskje kroppen nok en gang skal bevise at den klarer mer enn jeg gir den credit for? Og, jeg føler ikke at det er MSen som er det verste, det er sånne vanlige gravid plager. Bekkenet mitt kjennes ut som noen har knust med en slegge eller noe, smertene i føttene (spesielt den høyre) er helt krise, og for å toppe det hele så kom det en helt syk poppe lyd fra hoften eller bekkenet på fredag så jeg klarer så vidt å gå på foten. Føttene min er svære som tømmerstokker, og hendene mine er også hovnet opp etter hvert. Halsbrann fra morgen til kveld (omtrent) uavhengig av hva jeg spiser er også en del av hverdagen. I tillegg så kommer delvis tåkesyn og nervesmerter sammen med alle de andre smertene i kroppen. Så.. Ja, det sier seg selv kanskje at humøret ikke er på topp. Også blir så klart min mann sliten av å måtte gjøre så og si alt med William, hus og hjem + ta vare på meg hvis jeg ikke klarer gjøre ting selv. Så det blir litt mye krangling og teite diskusjoner på grunn av dette. 

Hvis jeg ikke har regnet feil så er det ca 30dager igjen til prinsessa er ute enten hun vil komme ut eller ikke. Så jeg får bare holde humøret oppe og prøve finne de små positive tingene i hverdagen så jeg ikke blir for negativ. Og selv om jeg sutrer og klager mye for tiden, jeg ville ikke latt vær å gjøre dette. For jeg vet at når prinsessa kommer og dette er over så er det så verdt det! Selv om det er tøft, og ekstra tøft når man leser om og hører om "alle" som har perfekte svangerskap uten noen problemer eller plager. Det hender at jeg sitter å lurer på om jeg egentlig bare er skikkelig pysete og pinglete. At jeg egentlig bare burde kunne ta meg sammen også er det ikke vondt eller noen ting lengre. Men, det er altså ikke mulig. For det har jeg prøvd, og det straffer seg så grådig å prøve overse signalene kroppen gir. Skulle akkurat nå ønske at det fantes en test jeg kunne tatt for å bevise for meg selv og resten av verden at jeg har det vondt og ikke bare er en stor pingle. 

Uansett, jeg skal på ny kontroll hos legen denne uken og krysser fingrene for at hun sier alt er som det skal denne gangen også. Og at hevelsene og dette ikke er fordi det er på vei mot svangerskapsforgiftning. Det aller beste hadde så klart vært å slippe å møte til den timen fordi prinsessa allerede er kommet, men tror det er litt for optimistisk å tenke sånn. 

Alt i alt, så har jeg hatt en så fin påske som jeg kan med tanke på formen min. Og jeg har kost med masse med mann og barn hjemme. Det blir rart når hverdagen begynner igjen i morgen og jeg blir alene mange timer på dagtid igjen. Men, kanskje jeg får hvilt litt mer når de er på jobb og i barnehagen. 

Håper du har hatt en kjempe flott påske og får en fin uke! 

Rebecca Kristin