Hei på deg
I går så var jeg på svangerskapskontroll hos fastlegen. Jeg vet ikke om jeg har nevnt det før, men jeg har valg å kun ha oppfølging hos fastlegen min. Hovedgrunnen er at jeg ikke føler (eller forventer) at jordmor skal ha noe særlig kunnskap til MS. Når jeg først er til kontroll hos legen så tar jeg opp symptomer på attakk hvis jeg har det, fornyer sykemelding og resepter om dette trengs osv. I tillegg har jeg vært rammet av kronisk forkjølelse siden jeg ble gravid omtrent, så syntes det er greit å få sjekket det hos legen en gang i blant når det kommer tilbake. Jeg vet at jeg kan gå både til lege og jordmor, men jeg føler legen min er flink og jeg har rett og slett ikke overskudd til å klare å møte opp hos jordmor i tillegg til legen.
Med William var det helt annerledes, da hadde jeg ikke den gode kjemien med fastlegen min så jeg ville kun gå til jordmor i svangerskapet. Og i forhold til selve graviditeten syntes jeg at oppfølgingen har vært like god hos min nåværende lege som hos jordmor sist gang.
Alt så bra ut på kontrollen i går, heldigvis. Blodtrykket mitt er gått litt opp, men det var ingenting å bekymre seg over for det var snakk opp veldig lite. Dessuten har jeg ganske lavt blodtrykk fra før. Siden sist så har prinsessen snudd seg, så nå ligger hun med hodet ned. Men det hadde ikke festet seg (enda), men jeg håper det gjør det etterhvert. Ellers så virker det som om hun er like sta som moren og broren. Legen fant hjertelyden, men prinsessa virket ikke fornøyd med å bli trykt på så hun begynte å flytte på seg og styre rundt om kring så legen brukte litt tid på å finne lyden igjen.
Så det blir veldig spennende å se om personligheten stemmer med det jeg ser for meg når hun kommer. Hun er i alle fall veldig aktiv hver dag, og innimellom føles det ut (og ser ut) som om hun er på vei ut midt på magen. Tror kanskje hun trenger litt veiledning for hvordan hun skal klare å komme seg ut, spesielt hvis hun arver moren sin retningssans....
William er så god, og det virker som han blir mer og mer klar for å bli storebror. Jeg er litt redd for at disse siste ukene kommer til å føles like lang for han som for meg! Han spør om når babyen kommer, og har til og med begynt å bruke babymage-kos som en teknikk for å drøye leggingen sin! Men, akkurat det får heller bare være. Hvis han vil synge for babyen i magen og kose med den for å få holde seg våken en liten stund til i sengen, så skal han få lov til det.
At dette er svangerskap nummer to gjør jo at alt ikke er så nytt som det var sist. Men, jeg syntes det er veldig gøy å sammenligne svangerskapene. Jeg fant igjen helsekortet fra sist, og da jeg sjekket var symfyse målet 1 cm større i samme uke denne gangen enn med William. Vekten er også nesten helt lik, selv om jeg er redd jeg ender opp litt tyngre denne gangen enn sist. Men, har ikke lagt på meg 10kg enda så føler jeg har vært ganske flink med tanke på hvor lite bevegelse jeg har vært og kan være i! (Jeg vet at vekt ikke skal ha så stor fokus i svangerskapet, men siden jeg er stor i utgangspunktet så føler jeg at jeg må prøve å passe på og anbefales heller ikke veldig stor vektoppgang). Dessverre så er vi ikke noe flink å ta bilder av meg og magen i svangerskapet, men det har jo litt med å gjøre at jeg ikke føler meg vel med meg selv så ofte, har heller ikke så mange bilder fra da jeg var gravid med William. Men tar det igjen etter fødselen med super mye bilder av babyen håper jeg. Vi var i alle fall veldig flink da William ble født og har laget album både for 2015 og 2016 (2017 er under produksjon).
Krysser fingrene for at forkjølelsen snart går over og at William styrer unna vannkoppene som går i barnehagen! Også håper jeg at prinsessen ikke drøyer 8 uker før hun finner ut at hun vil treffe oss.
Håper du får en strålende helg
Rebecca Kristin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar