Nå som jeg er sykemeldt og ikke har så fryktelig mye overskudd til å ta meg til noe som helst, så får jeg tid til å tenke på alt mulig.
Jobb er en av de tingene jeg bruker mest tid å tenke på, selv om jeg ikke verken kan planlegge eller gjøre noen ting til eller fra. Først så må jeg få si det at jeg tror ikke folk som har en jobb vet hvor viktig det er, ikke bare for økonomien men også for selvfølelse, mestringsfølelse og så mye mye mer! Jeg tror absolutt at hvis man ikke har vært arbeidsledig, sykemeldt eller av en eller annen grunn vært utenfor arbeidslivet en periode så vet man ikke hvor heldig man er. Selv om alle har kjipe dager på jobb der man ikke vil være på jobb eller ikke trives så godt som man skulle ønske så tror jeg ikke det er så mange som har lyst å ikke ha en jobb å gå til.
Jeg er så utrolig lei av å gå hjemme! Ikke bare av å være syk og dårlig, men av å være hjemme. Det å ikke være på jobb. Tanken på å være hjemme i permisjon til et stykke ut i 2019 er ikke så veldig fristende akkurat nå. Selv om jeg håper dette endrer seg etter fødselen og at det ikke blir ett ork å gå hjemme etterpå. Det som gjør meg mest frustrert er jo det at jeg ikke vet hva jeg kan forvente meg etter fødsel og permisjon. Blir jeg bedre ? Blir jeg værre? Blir formen lik den var før jeg ble gravid? Jeg er jo kjempe redd for at jeg ikke skal bli friskere etter endt permisjon! At jeg igjen blir sykemeldt og må se meg om etter en annen type jobb. Jeg er utrolig glad i jobben min, trives kjempe godt med de jeg jobber med og har en helt fantastisk sjef som gjør så godt han kan for å tilrettelegge for meg på jobb. Til tider har ikke hodet mitt ville samarbeide foran en pc eller når jeg skal lese en bok, men dette er heldigvis kommet seg nå. For hvis jeg ikke kan arbeide foran en skjerm, og heller ikke kan jobbe i butikk som jeg gjør nå (og da så klart ikke tyngre fysisk eller mer aktiv jobb) så føler jeg at det er ganske få jobber å velge mellom. Men, jobb må jeg ha! Jeg håper virkelig at uansett hva som skjer så kan jeg i all efall jobbe litt. Det å bare være hjemme og "glo" er ikke veldig motiverende og det gjør heller ikke at jeg føler jeg er verdt så utrolig mye eller at jeg føler jeg bidrar noe særlig til resten av samfunnet. Selv om jeg vet at det ikke er min feil at jeg er hjemme så hjelper det fint lite.
Jeg håper virkelig at når prinsessa kommer så føler jeg meg litt mer brukenes og at det er en grunn til at jeg er hjemme. Det beste som kan skje er at når hun kommer så blir formen min kjempe bra og jeg er tilbake på topp og i alle fall sånn omtrent der jeg var før jeg ble syk. Det hadde virkelig vært fantastisk, men jeg tør ikke håpe noe særlig på det. Vel, jeg får bare håpe på det beste og gjøre det beste ut av situasjonen uansett hvordan det blir. Så veldig mange andre alternativer føler jeg ikke at det er.
Rebecca Kristin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar