Jeg har snart vært sykemeldt i ett år, og føler jeg har vært ganske flink til å holde noe rutine på dagene. Selv om jeg er mye isolert ettersom jeg sjelden kommer meg ut når Willy er på jobb, så har jeg prøvd å holde det sosiale litt på plass. Men, den siste tiden har jeg ikke vært så flink til det. Og det merker jeg veldig godt på humøret. Jeg er ganske irritabel fra før, spesielt på veldig dårlige dager. Så det å ikke snakke noe særlig med venner, ikke komme meg ut av huset på annen lufting enn den ukentlige handlingen og føle meg ubrukelig til det meste hjelper fint lite på.
Denne helgen har igjen vært ganske tøff, mest fordi jeg ikke sover så mye om natten fordi jeg våkner hver gang jeg prøver å snu meg eller bevege meg i sengen. Det at jeg må opp for å tisse mange ganger i løpet av en natt, og så vidt klarer rulle meg ut av sengen gjør det ikke noe bedre. Så dessverre så har det gått ut over min kjære den siste uken at ting er teit og vondt, men spesielt i helgen så tok det litt overhånd. Jeg føler rett og slett at jeg har vært slem med han, sagt en del ting jeg ikke burde sagt og hakket på han for ting som er helt unødvendig! Han gjør så godt han kan, og han gjør en super god "jobb". Og han fortjente virkelig ikke den dritten han har fått slengt etter seg den siste tiden.
Så i dag så har jeg fått tenkt mye på hvordan ting er, og hva jeg kan gjøre for å endre på det. For sånn som det er nå er det ikke greit at det er. Så i dag har jeg bestemt meg for å gjøre noen av de tingene jeg har bedt han om å gjøre selv. Jeg kjenner på smertene i kroppen at jeg på ingen måte burde gjort det, og jeg tror det blir lenge til neste gang. Men, jeg hadde kjempe behov for å føle meg brukenes til noe ! Jeg var også med W og W ut en liten tur når de skulle ut å leke bare for å få luftet hjernen min. Og del om det bare ble en veldig kort spasertur før jeg måtte gå hjem igjen så var det deilig. Møtte også på en nabo som spurte om jeg ikke skulle bli med inn en tur, så fikk skravlet en liten stund med hun også. Veldig kjekt å se andre mennesker og å snakke med andre ikke minst selv om jeg føler meg helt sluttkjørt.
Så selv om jeg føler jeg har vært veldig flink til tross for at jeg har vært sykemeldt såpass lenge så har jeg visst ikke vært flink nok. Jeg håper energien er litt mer på min side i morgen så jeg orker å snappe litt eller sende meldinger til folk for å få litt frisk inputt og forhåpentligvis litt godt humør også.
Det er forresten ett lite lyspunkt med å være hjemme akkurat i denne perioden. Det er OL på tv, så jeg får sett en del ski på tv! Jeg syntes det er helt grei underholdning selv om jeg ikke klarer å huske hvem som tok medalje i alle grenene osv. Så jeg får glede meg over at det er noe annet enn teite serier å følge med på på tv.
Vel, jeg håper humøret kommer tilbake snart og at de siste månedene til termin går fort! Jeg gleder meg så grådig til å møte prinsessen, samtidig som jeg håper og tror at en del av problemene blir borte eller bedre etter fødselen.
Håper du får en fin uke, og at det fine været holder noen dager til
Rebecca Kristin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar