Du trenger ikke være lege eller noe for å skjønne at i går når jeg skrev innlegget så hadde jeg en dårlig dag og følte meg ikke så bra. Jeg blir irritert, frustrert og deppa når kroppen og evt hodet ikke vil spille på lag med meg og innlegget i går var et resultat av det.
Nå har jeg fått en ok natt med søvn og hvilt meg siden i går. Så da tenkte jeg at det er litt greit å få frem at det er mye jeg kan og klarer selv om jeg ikke er i form. Og når jeg ikke har bekkenplager og kan ta medisiner så er det til tider enda mer jeg kan.
Jeg er en god mamma. Jeg kan leke, lese, kose, tulle og le sammen med William. Jeg kan stelle han, være med ut på en kort tur, lage mat til han, bake sammen med han. Jeg kan leke tog sammen med han, kjøre biler sammen med han. Jeg kan prate med han og lære han nye ord og nye ting. Jeg kan ta de kjedelige kampene med han når han ikke vil ha på seg klær når vi skal ut, når han ikke vil pusse tennene eller når han bare skal se to minutter til på tv for tredje gang. Vi har det mye gøy sammen, selv om jeg ikke alltid er i form, for jeg prøver virkelig hardt at han ikke skal bli så påvirket av at jeg ikke er helt frisk. Noen ganger i leken må jeg fortelle at mamma er sliten og må hvile, men så kan vi leke mer etterpå. Jeg vet ikke om han skjønner helt hva det betyr, men det pleier å gå bra. Noen ganger så må jeg si nei når han vil ut å leke eller på butikken og heller få han med på å leke noe rolig, for eksempel lese bok, se en film, tegne eller klippe og lime. Også vet jeg det at hvis jeg i dag velger å gå tur med William eller at vi leker noe som tapper meg for krefter så må jeg hvile seinere og risikerer at jeg må ha en veldig rolig dag i morgen.
Heldigvis så er jeg ikke alene, jeg har en flott mann som er her og for det meste tar seg av de hverdagslige tingene som tapper meg mest for krefter. Jeg har også en kjempe flott familie og gode venner rundt meg som stiller opp hvis det er noe vi trenger. Om det er barnepass, hjelp til å komme meg hit og dit eller en handletur på butikken så stiller de opp. Og det er jeg så utrolig takknemlig for, og det håper jeg virkelig at de vet.
Men, jeg kan flere ting! Jeg kan vaske klær, jeg kan rydde, jeg kan lage mat, jeg kan hente posten, jeg kan organisere hverdagen vår hvis vi skal noe, jeg kan bake og jeg kan stelle meg selv. Jeg kan slappe av, jeg kan se en film, jeg kan være en god kone og kjæreste. Her også må jeg prioritere. For jeg har ikke krefter til alt på en gang. Jeg prioriterer for eksempel at vi skal spise middag sammen hver dag når mann og barn kommer hjem. Jeg prioriterer at det ikke skal være kjøpe pizza hver dag, men variert mat. Så noen dager blir klærne hengende på tørkestativet en dag eller to lengre enn nødvendig eller det kan være leker som flyter rundt om kring. Disse tingene er ikke like viktig som at vi har den tiden sammen rundt middagbordet og prater om hva som har skjedd på jobb og i barnehagen.
Jeg håper at livet mitt virker litt mer nyansert etter dette innlegget enn det gjorde etter gårsdagens innlegg.. Håper du får en fin uke.
Rebecca Kristin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar