Hei på deg!
I det forrige innlegget så avsluttet jeg med at vi fikk time hos jordmor. Det var veldig spennende og jeg kjente at jeg gruet meg veldig! For, hva hvis hun var sånn som legen og det bare var meg som var teit som ikke visste ting jeg helt klart burde vite?
Vel, heldigvis så ble det ikke sånn. Hun er en kjempe tålmodig og hyggelig dame. Det føles ikke som om noe vi spør om og lurer på er dumme spørsmål og vi føler oss veldig godt ivaretatt. Det er en veldig deilig følelse!
I tillegg så virker det som hun er veldig interessert i det vi forteller, i oss og barnet. Vi snakket litt om at jeg hadde fått termin i mars, og at jeg visste det ikke stemte. Hun prøvde å finne hjerte-lyden til babyen og prøvde å kjenne hvor livmoren min var. Men, der fant hun ikke stort! Men hun kunne betrygge oss med at med det apparatet hun har så må jeg være i allefall i uke 12 for at hun kunne høre noe. Så hun var enig med meg i at ikke var så langt på vei som legen mente. Hun spurte til og med om hun fikk ringe oss etter ultralyden for å finne ut hvordan det gikk, det syntes jeg var veldig koselig! Kort fortalt så fikk vi masse informasjon, hefter, nettsider og brosjyrer som vi kunne se på når vi kom hjem. Så når vi fikk derfra hadde vi litt mer kontroll og kunne senke skuldrene.
Etter en stund så fikk jeg time til ultralyd. Det var veldig kjekt men også litt skummelt! Hva hvis alle testene jeg har tatt er feil?! Tenk om kroppen lurer meg siden jeg har så lyst på barn også er det ingenting der?! Ja, jeg vet hvor sykt det høres ut å tenke sånt, men det var noen av tingene jeg tenkte på. På KK (Kvinneklinikken) så ble vi tatt godt i mot, og det ble en rask ultralyd. Men, vi fikk høre hjerte og se det lille som vokser i magen min. Det var ikke så mye å se på da, fosteret var ca 1cm! Så fikk ny foreløpig termin i juni.
Etter å ha vært hos lege, jordmor og på KK så har jeg tenkt litt på en ting. De spør mange spørsmål om far til barnet også. Navn, om han er medlem av statskirken, fødselsdato osv.. Så da har jeg tenkt litt på at mange som får barn er alene, uten far av ulike grunner. Det må være ganske sårt tror jeg! Jeg er kjempe glad for at jeg har min kjære å dele dette med å at jeg slipper å gå igjennom det alene.
Vel, nå er bloggen snart up to date på hvordan ting er i dag. Vi har i allefall fått ny time til ultralyd rett over nyttår! Da får vi se småen og om alt står bra til! Det blir kjempe spennende, og vi gleder oss masse!
Håper du har en flott helg!
Rebecca
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar