Hei på deg
Som jeg nevnte i sist innlegg så hadde jeg ikke mye peiling på hva som jeg skulle gjøre når det endelig viste to streker på testen! Vel, typisk nok så var jo dette en søndag.. Så da kunne jeg egentlig ikke gjøre så mye annet enn å ta en test med uke-indikator. Men, det gjorde meg jo bare mer utålmodig på å finne ut mer! Og, jeg tenkte det at å gå på legevakten for å få bekreftet en graviditet.. Ja, det var ikke aktuelt for å si det sånn. Jeg tror nok legevakten har bedre ting å ta seg til på en søndag.
Så mandagen kontaktet jeg legekontoret mitt og fortalte at jeg er gravid, og lurte litt på hva vi gjorde videre. Damen i resepsjonen sier at jeg kan få en time når jeg er ca i uke 12, hvor langt på vei er du? spør hun. Jeg ikke vet, hun spør når siste mens var, jeg sier som sant er at det var 3.juni. Da får jeg beskjed om at jeg kan komme opp der, ta en ny test der oppe for å få bekreftet graviditeten også kan vi sette opp en time. Jeg gjorde som jeg ble fortalt, i følge kalenderen så var jeg jo 18(!) uker på vei så jeg slapp til hos legen. Men, problemet var at det var ikke min lege. Det var en vikar!
Jeg har aldri blitt så lei meg etter ett legebesøk før! Altså, legen min vet at vi har prøvd å bli gravid en stund, han har kommet med mange tips til hva vi kunne gjøre og hvilke tester vi kunne ta for å finne ut hvorfor vi ikke ble gravid. Så han gledet seg veldig til det skulle klaffe, så jeg ble så klart lei meg når han ikke var på jobb. Jeg husker ikke alt fra legebesøket bortsett fra at vi ikke fikk noe informasjon om videre svangerskapskontroller, graviditet eller noe. Jeg tror jeg tok en blodprøve og han bestilte time til ultralyd siden jeg var så langt på vei.Også fikk jeg et sånt skjema jeg måtte fylle ut i forhold til graviditeten. Han ville ikke høre på meg når jeg sa at det ikke stemmer, så da tenkte jeg javel så får vi en ekstra ultralyd. Men ja, ettersom jeg jobber i butikk så spurte jeg hva menes med tungt når man sier at gravide ikke skal løfte tungt?Svaret jeg fikk var "ser du på graviditeten som en sykdom?" Det kokte i hodet mitt og jeg trodde jeg skulle eksplodere! Men, jeg var flink pike, tok meg sammen og sa at vi løfter mye tungt, er 20kg for mye? Ja sier han. Ok, 15kg da? Alt for tungt sider han. Jaha ja, hva med 10kg? Det er for tungt det også fikk jeg til svar. Da var jeg så oppgitt at jeg bare ville gå. Spesielt i posten er det kjempe mye tunge løft, og hvis han ikke bare kunne si at jeg burde ikke løfte så tungt som 10kg så hadde jeg sluppet å bli så frustrert!
Jeg og min mann var begge sjokkert over måten vi ble behandlet på av legen, jeg begynte å grine og ringte til mammaen min. Jeg ringer alltid mamma når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Hun anbefalte oss å dra på helsestasjonen. Så det gjorde vi. Stakkars damen som sitter i mottaket der, jeg prøver å fortelle hun hvorfor jeg er der men bare gråter og gråter. Etter mange tårer forteller jeg hva som har skjedd og hvordan vi ble møtt av legen og hvor fortvilt vi ble. Damen var kjempe snill og ordnet at jordmoren skulle ringe meg når hun var ledig. Det gjorde hun også, så da fikk vi time til en samtale med henne. Heldigvis!
Vel, hvordan det gikk får jeg ta i neste innlegg, dette ble litt lengre enn planlagt :)
Håper du har en flott uke!
Rebecca
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar