Hei på deg.
Det å få en diagnose kan være veldig belastende enten det er en alvorlig eller mindre alvorlig sykdom. Da jeg fikk beskjed av legen at de trodde jeg hadde MS og ville jeg skulle ta flere prøver for å finne ut av dette ble jeg litt nummen i hele kroppen.
Jeg visste ingenting om sykdommen når jeg fikk beskjeden så jeg ante ikke hva det egentlig var eller hva det ville si for meg.
Når jeg leste litt om hva sykdommen innebar så kjentes det ut som om jeg hadde fått et slag i ansiktet. Min mann var den første jeg sa det til, og jeg hadde en følelse av at verden raste sammen og at alt vi hadde drømt om ikke kom til å skje. Det første jeg sjekket opp i når denne følelsen kom var om MS pasienter kan få barn. Barn har jeg veldig lyst på og jeg har i årevis drømt om å få bli mamma, så jeg ble veldig lettet når jeg fant ut at det ikke er noe grunn til at MS pasienter ikke kan få barn.
Det tok en stund før jeg sa til de rundt meg at jeg kanskje hadde MS. Jeg hadde veldig mange nedturer, det var mye grining og jeg isolerte meg ganske ofte fra andre mennesker. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg skulle gjøre og hvordan menneskene rundt meg kom til å reagere på at jeg kanskje hadde MS.
Etter en stund så følte jeg meg klar til å fortelle noen av mine nærmeste om det. De fleste ville vite hva MS er og hvordan det vil påvirke livet mitt, om jeg kan få barn og om jeg kommer til å bli veldig syk. På dette tidspunktet visste jeg ikke noe særlig om MS selv så det var vanskelig å svare på alle spørsmålene. Det værste for meg var en venninne som friket helt ut og sa at jeg ikke kunne få barn og at jeg kom til å ende i rullestol. Dette var før jeg hadde lest om MS så jeg ble veldig redd, men heldigvis er det ikke sånn for alle med MS. Hun hadde selv vært på sykehus og blitt kjent med en jente med MS, og hun var veldig hardt rammet. Så jeg kan jo forstå at det var dette hun så for seg og var redd for kom til å skje.
Når jeg endelig fikk stilt den endelige diagnosen så tok jeg dette greit. Jeg hadde allerede brukt mange uker på å forberede meg på å få beskjeden så sorgen kom ikke på samme måte som når jeg fikk den første telefonen om at de mistenkte MS.
Det var også mye lettere å fortelle det til de rundt meg siden jeg hadde forberedt meg og de på denne beskjeden. Det er ingen dødsdom, det betyr ikke at du ikke kan leve et ganske normalt liv. Det er faktisk ikke verdens undergang.
Med en positiv innstilling så klarer du det meste.
Rebecca
