Hei på deg!
Nå har jeg gått hjemme i omtrent ett år uten fast jobb eller studier. Jeg er utdannet sosionom, men det ser ikke ut som om det var meningen jeg skulle få jobbe som dette enda. Om det er fordi vi er mange som søker på de samme jobbene, at jeg ikke har bil-lappen eller fordi jeg er så ung og u-erfaren det aner jeg ikke. Men, på alle de minst 40jobbene jeg har søkt på (som sosionom) var det altså ikke plass til meg.
I høst ble jeg jo syk og var sykemeldt lenge! Etter det så gikk det noen måneder før jeg var på sykehuset veldig mye for å finne ut hva som feilte meg, også fikk jeg MS diagnosen. I denne perioden arbeidet jeg i et bemanningsbyrå, men å ha så ustabile arbeidstider og ikke kunne planlegge dagene mine passet ikke meg i det hele tatt, i allefall ikke når jeg må planlegge når jeg skal ta medisinen.
Etter å ha gått arbeidsledig så lenge så begynner du å tvile på deg selv, i allefall gjorde jeg det. Men, nå har jeg fått meg jobb! Det er i en butikk, så er ikke en sosionom-stilling men jeg har arbeidet i butikk tidligere og jeg syntes det er veldig kjekt! Dessuten er det veldig deilig å vite at jeg nå tjener litt penger selv og kjenne på at kroppen min faktisk tåler å være i aktivitet. Joda, jeg er kjempe sliten etter endt arbeidsdag og vil helst bare sove, men jeg kommer nok inn i det etterhvert.
Jeg kjenner at kroppen min fungere som den skal og jeg trives med å treffe både kunder og kollegaer nesten hver dag! Det er bare gått en uke nå, så jeg vet ikke hvordan det går etter 6mnd eller ett år, men akuratt nå tror jeg ikke jeg kunne hatt det så mye bedre!
Min livsfilosofi er at alt skjer av en grunn, jeg fikk diagnosen MS, javel så var det en grunn til det, jeg har ikke fått jobb som sosionom, men det er en grunn til det også. Det beste er, etter min mening å ta livet som det kommer og ta utfordringene og gledene i livet for det de er og når de kommer :)
Jeg er veldig glad for at jeg fikk muligheten til å jobbe, selv om sjefen vet at jeg har MS og at jeg kan bli sykemeldt lenge hvis jeg blir veldig syk! Jeg er også veldig glad for at jeg tok sjansen når det kom og bare kastet meg ut i det! Jeg er veldig spent på hvordan det blir fremover og hvor mye jeg får jobbe, uansett så gleder jeg meg og merker at jeg er mye mer positiv og sosial nå enn når jeg stort sett var hjemme alene.
Rebecca
