Enda en uke..

Hei på deg 

Da er det gått enda en uke, heldigvis. Jo lengre tid som går jo kortere tid er det til prinsessa kommer enten hun vil eller ikke. Jeg prøver å trøste meg med det i alle fall. Spesielt når plagene ikke blir noe bedre, men bare blir mer og mer smertefull. Jeg hadde noen dager med panikk forrige uke, det var ikke noe kjekt. Jeg hadde smerter i hodebunnen, nummen og vondt i ansiktet, øret og på siden av halsen. Veldig standard når jeg får attakk, men det gikk heldigvis over av seg selv. Jeg bare håper ikke det var kroppen som prøve å fortelle meg noe, men heller det at jeg var litt forkjølet. 

På kontrollen hos fastlegen på torsdag så var i alle fall alt som det skulle med både meg og baby så langt legen kunne sjekke. Jeg har vært litt bekymret for svangerskapsforgiftning, men legen kunne heldigvis utelukke det. Så da kan jeg prøve å legge det vekk i alle fall. 

Jeg har vært inne på tanken om å prøve å få legen med på å sette i gang fødselen hvis formen min forsetter å bli værre, men... Det er jo ikke bare bare med en i gang satt fødsel heller. Men, jeg er så redd for at kroppen min skal bli for sliten og stresset så jeg får nytt attakk etter fødselen. Selv om nevrologen mener jeg skal være beskyttet frem til sommeren så har jeg vansker for å tro på det. 

Jeg har fått innkallelse til MR i mai da, så det er betryggende! Jeg vet jo at jeg ikke får starte på medisiner igjen før dette er gjort, så det blir godt å få det overstått. 

Ellers så er aktiviteten til prinsessa opp og ned, til tider er hun ganske rolig og andre ganger er hun helt turbo. Det samme gjelder kynnere, noen dager kjenner jeg nesten ingenting og alt er rolig mens andre dager så er jeg nesten sikker på at NÅ må det skje noe så vondt som dette er. Krysser fingrene for at jeg har rett og at det ikke er mange dager til hun er her. 

Håper du får en fin uke 

Rebecca Kristin