Jeg har tenkt mye frem og tilbake på om jeg skal prøve å begynne blogge igjen, og har kommet frem til at jeg vil gi det en sjanse til.
Sist jeg skrev så hadde jeg akkurat begynt på Tysabri, og det virket som om kroppen var fornøyd med medisinen. Jeg var så klart kjempe optimistisk fordi det er så mange andre som har super effekt av denne medisinen. Men, dessverre så var ikke jeg så heldig. I mars fikk jeg ett nytt attakk, og etter det var behandlet så ble jeg og nevrologen enig om at jeg skulle starte på en ny medisin igjen. Denne gangen ble vi enig om at jeg skulle forsøke Rituximab. Dette er en ganske ny medisin som fås intravenøst en gang hver sjette måned. Etter jeg hadde det siste attakket så har jeg ikke blitt skikkelig frisk og har vært sykemeldt og delvis sykemeldt siden det. Jeg er veldig redd for at jeg ikke kan gå tilbake til jobben jeg har hatt, men jeg håper at med tiden og evt mer medisiner så vil ting bli bedre og jeg blir klar for å jobbe igjen.
Rituximab fikk jeg kun en gang før jeg ble gravid (hurra!), så nå har jeg ei lita prinsesse i magen som vi gleder oss veldig til å få treffe. Så heldigvis så har jeg permisjonstiden også til å finne ut hvordan kroppen er blitt og om jeg kommer tilbake til jobb etter endt permisjon.
I og med at jeg var i ganske grei form da jeg gikk gravid med William så trodde jeg det kom til å bli noenlunde det samme denne gangen, men så langt har jeg tatt feil. Jeg har vært mye dårligere denne gangen og har i tillegg vært innlagt på Haukeland med mistanke om attakk. Jeg var ikke så langt på vei da, så jeg ble sendt hjem uten behandling. Heldigvis gikk det over av seg selv.
I sommer tenkte jeg veldig mye på sykdommen, og den tok litt over. Jeg har lest en del om stamcelle behandling og var egentlig bestemt i sommer på at jeg ville dra til Russland. Etter å ha snakket flere ganger med nevrologene på Haukeland så har jeg lagt det litt i fra meg med tanke på at hvis rituximab virker så er det jo supert ! Og hvis den ikke gjør det så oppfyller jeg de fleste kriteriene for å kunne søke om å få det i Norge. Så jeg venter og ser enda en stund hva som skjer. Også var det viktig for oss å få ett barn til før en slik behandling sånn i tilfelle jeg ikke kan bli gravid i ettertid.
Håper du har en flott uke.
Rebecca Kristin
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar