Hei på deg..

Ja, har visst ikke oppdatert bloggen i år.. Det er dårlig jobba fra min side! Men, tiden går veldig fort og jeg har ikke funnet ut hvordan jeg klarer å legge ut innlegg fra telefonen så da blir alt så teit.. Men ja. Sånn er det akkurat nå, så håper jeg at jeg finner ut hvordan jeg blogger fra telefonen så blir alt lettere.

Siden sist har det skjedd kjempe masse! William vokser og vokser, han er en kjempe blid og snill gutt. Det er kjempe rart og spennende å få følge utviklingen hans dag for dag og se alt han lærer seg og hvor mye han koser seg når han gjør det. Selvfølgelig er ikke alt perfekt hele tiden, og jeg merker at jeg blir mye mer sliten når han er sint og lei enn når han er en happy baby. Jeg kjenner at det hender jeg blir veldig sliten.. På disse dagene er jeg kjempe glad for at vi er to, og at min bedre halvdel ofte har litt ekstra energi og gi når jeg trenger en time eller to for å lade batteriene.

Nå har vi valgt å ta ut resten av pappa permisjonen som gradert permisjon, så nå skal jeg jobbe to dager i uken til slutten av juni. Det er litt deilig å komme tilbake på jobb, men jeg kjenner at kroppen blir veldig sliten. Jeg håper at dette blir bedre når jeg kommer litt inn i rutinene igjen. For, det er veldig slitsomt å være hjemme hele dagen hver dag med småen selv om det er kjempe gøy på samme tid. Så selv om det også er slitsomt på jobb så blir jeg sliten på litt forskjellige måter, og jeg kjenner at jeg har kjempe godt av å komme meg på jobb å treffe andre mennesker selv om det bare er to dager i uken.

Ellers så ha vi solgt leiligheten og skal snart flytte! Så jeg har drevet å pakket masse ting allerede, og syntes det er kjempe spennende at vi skal flytte inn i en helt ny leilighet. Også har jeg endelig tatt lappen! Fikk førerkortet mitt i posten i dag, det var kjempe stas! Selv om bildet ikke ser noe bra ut, men det er flere som har prøvd å trøste meg med at det er ingen som ser bra ut på bildet sitt på førerkortet.

I forhold til sykdommen så føler jeg at det er litt opp og ned. Jeg har vært på time på sykehuset, og der fant vi ut at alt er bra og medisinene virker som de skal så vidt vi vet. Tok blodprøver, men tenker at siden jeg ikke har hørt noe så var de som de skulle være. Så, jeg fortsetter på de frem til det evt blir noe aktivitet. Neste mnd så skal jeg på ny MR for å sjekke hvordan ting ligger an, så det blir veldig spennende. Jeg kjenner at jeg er litt bekymret.. Selv om jeg ikke liker å innrømme det og i allefall ikke har lyst å si det høyt.. Den siste uken så har jeg begynt å kjenne prikking i ansiktet, mangler følelse i deler av fjeset også merker jeg det på synet og balansen om kvelden når jeg er veldig sliten. Så jeg håper at det hjelper å ta det litt med ro og at jeg ikke holder på å bli syk igjen.. For det har jeg verken tid ork eller lyst til!