Hei på deg.
Nå har jeg gått på medisinene i en måned og i morgen må jeg på apoteket for å hente ut en ny pakke med medisiner.
Det går egentlig greit å ta medisinene. I begynnelsen fikk jeg beskjed om å ta medisinene på kveldstid så jeg kunne sove igjennom eventuelle bivirkninger. Heldigvis merket jeg ikke noe særlig til bivirkningene, så på oppfølging hos sykepleier ble vi enig om at jeg kunne ta medisinene når jeg står opp. Dette er enkelt og greit fordi tidlig på dagen så er jeg hjemme, og hvis jeg skal noe sted og overnatte så vet jeg om det å kan ta med medisinene. På kveldstid er det ikke sikkert jeg er hjemme og har medisinene i nærheten.
Den største grunnen til at dette ble et problem er at den eneste bivirkningen jeg merket var at jeg ikke fikk sove rett etter jeg hadde tatt medisinene. Så jeg er kommet frem til at jeg må ta de seinest i åtte tiden på kvelden for å få sove. Men, det er jo ingen som vet at de er hjemme før åtte hver kveld! Og, jeg orker ikke ta med meg medisinene over alt for de tar faktisk stor plass, jeg må være rolig når jeg skal ta de, det må være ganske rent der jeg skal blande medisinene og sette sprøyten og jeg må ha tilgang til kjøleposen min om jeg trenger denne.
Uansett, når jeg begynte å sette medisinene tidligere på dagen merket jeg flere bivirkninger. Jeg fikk feber følelse i hele kroppen, og det er veldig ubehagelig. Disse vondtene gjør at jeg blir sur og trøtt så jeg orker ikke å gjøre noe særlig, så det er ikke noe god løsning for meg.
Derfor er jeg gått tilbake til å sette sprøyten i åtte tiden på kvelden så får jeg heller være flinkere til å planlegge dagene mine. Og, om jeg innimellom må ta medisinen seint så håper jeg at jeg skal klare å sove likevel.
Hvor vondt selve stikket er kommer an på hvor jeg stikker. Jeg syntes det er minst vondt å stikke i lårene, å stikke i setet er ikke alltid like enkelt for det er vanskelig å se hvor jeg stikker samtidig som jeg holder nålen rett.
Jeg har fått noen blå og røde merker her og der, men de går som regel vekk før jeg skal stikke på det stedet neste gang. Hvis ikke det er gått bort og jeg fortsatt er litt sår og øm så stikker jeg et annet sted.
Så, det kunne vært mye værre! Så lenge medisinene virker så kan jeg se ut som en nålepute i perioder. Jeg vil mye heller dette enn å få flere anfall.
Det er bare til å spørre i vei om du lurer på noe så skal jeg svare så godt jeg kan :)
Rebecca
En blogg om hvordan livet mitt er med MS, om medisiner, det å være småbarnsmor og alt annet. Det er også en egen fane med oppskrifter på mat og drikke da matlaging er en av de tingene som er med på å gi med overskudd i hverdagen.
4. juli 2013
2. juli 2013
Samtaler med MS-sykepleier
Hei på deg.
Når jeg hadde første samtalen med MS-sykepleieren hadde jeg ikke med meg medisinene mine. Dette var rett og slett fordi jeg var litt treg med på gå på apoteket og jeg ikke visste at medisinene mine var bestillingsvare.
Så her kommer jeg til å skrive litt om de to første møtene våre.
Da jeg kom til timen hos MS-sykepleieren fikk jeg vite at de vil jeg skal starte på medisinen Extavia. Dette er medisin som tas gjennom en sprøyte annenhver dag. Siden jeg ikke liker sprøyter i det hele tatt så gruet jeg meg MASSE til dette.
Hos sykepleieren fikk jeg øve meg med sprøyter som ikke inneholdt medisiner, men vann og noe annet pulver. Medisinen kommer ikke ferdig i en sprøyte, men som en sprøyte med noe vann i og en beholder med pulver så det må blandes før bruk.
Det var veldig greit å få øve meg på å blande medisinene og hvordan jeg skal få ut luftbobler o.l før jeg skulle prøve på ekte. I tillegg fikk jeg stikke sprøytene i en liten pute som så ut som hud. I og med at det er selve sprøyten og nålen jeg er redd for så ble jeg veldig lettet når jeg fikk en greie (i mangel på bedre ord) som jeg kan sette sprøyten i som "skyter" nålen inn og har en indikator som viser når sprøyten er tom.
Da trenger jeg bare trykke på en knapp også sier det PANG og nålen går inn i huden hvor jeg plasserer greien. Denne greien gjør det mye lettere å sette sprøyten, for det ligner ikke på en sprøyte når den er skjult inni den. Du ser heller ikke nålen.
Sprøyten kan settes flere steder, i magen, lårene, setet og for de viderekommende i overarmen. Sprøyten skal heldigvis settes i fettet og ikke i en muskel, så om du har en liten valk på magen så er ikke det så vondt.
Når jeg begynte på medisinene så måtte jeg tilvenne kroppen min gradvis til medisinene, så i løpet av noen uker så økte jeg dosen fra0,25 til 1. Jeg må inrømme at det gjør mer vondt å sette en full sprøyte enn det var å sette de første som bare inneholdt 0,25. Selve stikket er ikke mer vondt, men det svir mer.
Heldigvis har jeg fått en avkjølende pute som oppbevares i kjøleskapet så den er kald og klar til å brukes for å kjøle ned stikkstedet. I tillegg har jeg fått med en smart liten sak som jeg bruker til å klippe av sprøytespissene med. Når spissene er klippet kan jeg kaste resten i bosset uten å være redd for å stikke meg når jeg går ut med bosset, eller for at andre skal stikke seg på sprøyten.
Om du har fått beskjed om at legen vil at du skal begynne på disse medisinene men du er usikker fordi du ikke liker sprøyter så husk:
- Bremse-medisin kan hjelpe deg med å holde sykdommen i sjakk
- Nålen er veldig tynn
- Du får god opplæring og riktig utstyr så det blir mindre skummelt
- Du blir vant til å sette sprøytene, så det er ikke så ille som det høres ut som
Har du erfaring med denne medisinen?
Rebecca
Når jeg hadde første samtalen med MS-sykepleieren hadde jeg ikke med meg medisinene mine. Dette var rett og slett fordi jeg var litt treg med på gå på apoteket og jeg ikke visste at medisinene mine var bestillingsvare.
Så her kommer jeg til å skrive litt om de to første møtene våre.
Da jeg kom til timen hos MS-sykepleieren fikk jeg vite at de vil jeg skal starte på medisinen Extavia. Dette er medisin som tas gjennom en sprøyte annenhver dag. Siden jeg ikke liker sprøyter i det hele tatt så gruet jeg meg MASSE til dette.
Hos sykepleieren fikk jeg øve meg med sprøyter som ikke inneholdt medisiner, men vann og noe annet pulver. Medisinen kommer ikke ferdig i en sprøyte, men som en sprøyte med noe vann i og en beholder med pulver så det må blandes før bruk.
Det var veldig greit å få øve meg på å blande medisinene og hvordan jeg skal få ut luftbobler o.l før jeg skulle prøve på ekte. I tillegg fikk jeg stikke sprøytene i en liten pute som så ut som hud. I og med at det er selve sprøyten og nålen jeg er redd for så ble jeg veldig lettet når jeg fikk en greie (i mangel på bedre ord) som jeg kan sette sprøyten i som "skyter" nålen inn og har en indikator som viser når sprøyten er tom.
Da trenger jeg bare trykke på en knapp også sier det PANG og nålen går inn i huden hvor jeg plasserer greien. Denne greien gjør det mye lettere å sette sprøyten, for det ligner ikke på en sprøyte når den er skjult inni den. Du ser heller ikke nålen.
Sprøyten kan settes flere steder, i magen, lårene, setet og for de viderekommende i overarmen. Sprøyten skal heldigvis settes i fettet og ikke i en muskel, så om du har en liten valk på magen så er ikke det så vondt.
Når jeg begynte på medisinene så måtte jeg tilvenne kroppen min gradvis til medisinene, så i løpet av noen uker så økte jeg dosen fra0,25 til 1. Jeg må inrømme at det gjør mer vondt å sette en full sprøyte enn det var å sette de første som bare inneholdt 0,25. Selve stikket er ikke mer vondt, men det svir mer.
Heldigvis har jeg fått en avkjølende pute som oppbevares i kjøleskapet så den er kald og klar til å brukes for å kjøle ned stikkstedet. I tillegg har jeg fått med en smart liten sak som jeg bruker til å klippe av sprøytespissene med. Når spissene er klippet kan jeg kaste resten i bosset uten å være redd for å stikke meg når jeg går ut med bosset, eller for at andre skal stikke seg på sprøyten.
Om du har fått beskjed om at legen vil at du skal begynne på disse medisinene men du er usikker fordi du ikke liker sprøyter så husk:
- Bremse-medisin kan hjelpe deg med å holde sykdommen i sjakk
- Nålen er veldig tynn
- Du får god opplæring og riktig utstyr så det blir mindre skummelt
- Du blir vant til å sette sprøytene, så det er ikke så ille som det høres ut som
Har du erfaring med denne medisinen?
Rebecca
Prøvesvarene
Hei på deg.
Når jeg hadde tatt underøkelsen fikk jeg beskjed at jeg kunne ringe fredagen uken etter for å høre om prøvesvarene var kommet. Når jeg ringte spurte legen om de hadde funnet noe så spurte han om vi ikke heller kunne avtale en time på mandagen så vi kunne snakke om det.
Etter denne samtalen var jeg ganske klar over hva prøvene viste, så jeg var glad jeg allerede hadde forbredt meg på at jeg har MS. Den uken var jeg flere ganger på sykehuset for å snakke om sykdommen med flere ulike personer så det er ikke alt jeg husker like godt. Jeg slapp å gå til legen aleine for å få prøvesvarene, mamma og min mann var med. Bare så det er sagt, når jeg er syk og ting suger er det mamma jeg syter og klager til når det ikke er til min mann, så dette var ikke noe rart for min del. Jeg kan ikke huske at legen sa så veldig mye denne dagen, bortsett fra at jeg har MS og at han skulle lage avtale så jeg kunne snakke med en MS lege og MS sykepleier.
Senere denne uken var jeg hos MS legen. Her fortalte han at igjen at jeg hadde MS, og om lurte på om jeg hadde noen spørsmål rundt dette. Jeg er alltid forbredt så jeg hadde med meg ett helt A4 ark med spørsmål til han som han svarte på så godt han kunne. I tillegg fikk jeg informasjon om MS og fikk se MR bildene mine.
Det å få se MR bilder av hjernen er litt spesielt! Å få se bilder av hjernen min hvor legen kunne peke på hvor de fant lesjoner var ganske spennende. Desverre så viste han meg disse i begynnelsen av timen så jeg var mer opptatt av dette enn å følge med på hva han sa. Heldigvis var mamma med så hun fikk med seg hva han sa.
Jeg fikk også vite at legen ville anbefale meg å starte på medisiner, noe MS sykepleieren skulle fortelle mer om.
Vel, kort oppsummert kan jeg gi svar på noen av spørsmålene jeg hadde:
- Med MS kan du bli gravid uten at det skal være noe mer risikofylt enn for andre.
- Du kan leve som før
- Trening og kostholds tips gjelder MS pasienter også, fysisk aktivitet og sunn mat er like viktig som for andre
- D- vitaminer er viktig om du har MS
- Legene vet ikke hva som gjør at en får MS, hvis en er enegget tvilling og den ene tvillingen har MS er det under 40% sjanse for at den andre tvillingen har det
- Det er mange tips og triks på nettet som ikke anbefales, f.eks at svin gjør deg syk
- Du må ikke røyke om du har MS
Mer kommer jeg ikke på i farten, jeg redigerer innlegget om jeg kommer på mer etterhvert.
Rebecca
Når jeg hadde tatt underøkelsen fikk jeg beskjed at jeg kunne ringe fredagen uken etter for å høre om prøvesvarene var kommet. Når jeg ringte spurte legen om de hadde funnet noe så spurte han om vi ikke heller kunne avtale en time på mandagen så vi kunne snakke om det.
Etter denne samtalen var jeg ganske klar over hva prøvene viste, så jeg var glad jeg allerede hadde forbredt meg på at jeg har MS. Den uken var jeg flere ganger på sykehuset for å snakke om sykdommen med flere ulike personer så det er ikke alt jeg husker like godt. Jeg slapp å gå til legen aleine for å få prøvesvarene, mamma og min mann var med. Bare så det er sagt, når jeg er syk og ting suger er det mamma jeg syter og klager til når det ikke er til min mann, så dette var ikke noe rart for min del. Jeg kan ikke huske at legen sa så veldig mye denne dagen, bortsett fra at jeg har MS og at han skulle lage avtale så jeg kunne snakke med en MS lege og MS sykepleier.
Senere denne uken var jeg hos MS legen. Her fortalte han at igjen at jeg hadde MS, og om lurte på om jeg hadde noen spørsmål rundt dette. Jeg er alltid forbredt så jeg hadde med meg ett helt A4 ark med spørsmål til han som han svarte på så godt han kunne. I tillegg fikk jeg informasjon om MS og fikk se MR bildene mine.
Det å få se MR bilder av hjernen er litt spesielt! Å få se bilder av hjernen min hvor legen kunne peke på hvor de fant lesjoner var ganske spennende. Desverre så viste han meg disse i begynnelsen av timen så jeg var mer opptatt av dette enn å følge med på hva han sa. Heldigvis var mamma med så hun fikk med seg hva han sa.
Jeg fikk også vite at legen ville anbefale meg å starte på medisiner, noe MS sykepleieren skulle fortelle mer om.
Vel, kort oppsummert kan jeg gi svar på noen av spørsmålene jeg hadde:
- Med MS kan du bli gravid uten at det skal være noe mer risikofylt enn for andre.
- Du kan leve som før
- Trening og kostholds tips gjelder MS pasienter også, fysisk aktivitet og sunn mat er like viktig som for andre
- D- vitaminer er viktig om du har MS
- Legene vet ikke hva som gjør at en får MS, hvis en er enegget tvilling og den ene tvillingen har MS er det under 40% sjanse for at den andre tvillingen har det
- Det er mange tips og triks på nettet som ikke anbefales, f.eks at svin gjør deg syk
- Du må ikke røyke om du har MS
Mer kommer jeg ikke på i farten, jeg redigerer innlegget om jeg kommer på mer etterhvert.
Rebecca
Abonner på:
Innlegg (Atom)