Hei på deg.
I dette innlegget vil jeg skrive litt om hvordn sykehuset behandlet hodepinen etter spinalprøven. De foretok en behandling som kalles blood patch. Det er rett og slett det navnet sier det er. Blod plaster eller blod lapp om du vil.
Det er kanskje greit å begynne på begynnelsen med de opplysningene jeg fikk når jeg var på sykehuset. Hvorfor får noen post-spinal hodepine? Dette var så klart ett spørsmål jeg ville ha svar på. Var det fordi de hadde bommet? Eller fordi jeg ikke tåler den samme smerten som andre mennesker? Nei, ingen av disse tankene var riktig. Når de tar en spinalprøve bruker de en litt tykkere nål enn til å f.eks sette bedøvelse. Dette gjør at i noen tilfeller, sånn som med meg så vil det lekke litt spinalvæske etter prøven er tatt. Det er denne "lekkasjen" som gjør at du får så utrolig vondt i hodet.
Spinalvæske koagulerer ikke og det vil derfor ikke stoppe sånn som blodet gjør etter en blodprøve er tatt. Det de gjør for å bli kvitt denne hodepinen, om koffein tabeletter ikke virker vel å merke er å sprøyte inn litt blod i ryggen hvor prøven er tatt. Da vil blodet koagulere og stoppe "lekkasjen".
Det høres kanskje veldig skummelt ut. Men, jeg hadde en kjempe hyggelig lege, en rolig og trivelig sykepleier og en nyutdannet eller sykepleier student som var med meg under behandlingen. Det er utrolig hvor mye nerver som forsvinner når du føler at du er i trygge hender.
Igjen måtte jeg ligge i en teit fosterstilling så de kunne treffe riktig plass. Først fikk jeg bedøvelse, og dette hjalp veldig! Når den virket lukket jeg øynene (jeg liker ikke å se at de tar blodprøver av meg) så jeg er ikke helt sikker på hva de gjorde. Men, de fant i allefall riktig plass i ryggen min, også tok sykepleieren blod fra armen min (som var omhyggelig sterilisert) som de så sprøytet inn i ryggen hvor problemet var.
Det var en veldig ubehagelig opplevelse, men ikke like vondt som jeg syntes selve spinalprøven var. Dessuten var jeg blå og hoven i det området han stakk så det gjorde ikke saken noe bedre.
Etter behandlingen måtte jeg ligge i sengen i noen timer for at blodet skulle holde seg på plass og gjøre jobben sin. Etter dette så fikk jeg reise hjem, og til min store glede var hodepinen borte.
Så værre enn det var det faktisk ikke å bli kvitt hodepinen som hadde plaget meg i dagesvis. Og jeg bare sier det, jeg har fått et helt nytt syn og medfølelse for mennesker med migrene!
Rebecca
29. juni 2013
27. juni 2013
Etter spinalprøven..
Hei på deg.
Som du leste i forrige innlegg så gikk ikke det så bra med spinalprøven min.
Når jeg kom hjem så skulle jeg slappe av og drikke mye, helst koffein innholdig drikke. Siden jeg ikke drikker kaffe gikk det i te og cola for min del. Desverre fikk jeg en helt sinnsyk hodepine likevel. Det eneste som hjalp var å ligge strak ut, helst med hodet lavere enn beina. Så min 17. mai var veldig rolig og ganske vond.
Heldigvis så ble ting bedre når jeg lå strak på sofaen eller i sengen, men det er begrenset hvor lenge jeg klarte å gjøre det i strekk. Denne helgen var såklart pinsehelg så det var ikke enkelt å komme til hos legen. Men, likevel så endte vi på legevakten med evig-lang ventetid. Jeg trodde helt ærlig at hodet mitt skulle sprenge der jeg satt. Til slutt spurte jeg en sykepleier om det var mulig å få meg inn i en seng så jeg kunne ligge, for benkene på legevakten var veldig vond å ligge på. Hvor lenge jeg trengte vente på lege spilte ingen rolle så lenge jeg kunne ligge. Hun lo litt og spurte om jeg hadde ett døds-ønske som prøvde å sove på benkene på venterommet også ringte hun inn til legen og spurte om de kunne ordne en seng til meg. Heldigvis så ble det en ledig seng til meg, og resten av ventetiden var ikke så ille.
Legen jeg snakket med skrev ut noe koffein tabeletter til meg (de var sikkert like stor som en femkrone!). Disse skulle hjelpe, og hvis ikke så måtte vi kontakte sykehuset når pinsehelgen var over. Den første dagen hjalp tablettene jeg fikk og jeg klarte å sitte i noen timer uten å få ekstrem hodepine. Men, dagene etter kastet jeg bare opp når jeg tok tablettene så jeg valgte å heller kun ha sinnsykt vondt i hodet enn å kaste opp og ha sinnsykt vondt i hodet.
Da pinsehelgen var over ringte vi sykehuset og de forklarte at det mest sannsynlig var en post-spinal hodepine (det hadde vi jo allerede skjønt) og at dette skjer med noen pasienter, helst damer i 20årene. Uansett så sa de at de hadde en behandling som skulle hjelpe så de ville ha meg opp igjen på sykehuset for å utføre denne behandlingen.
Hva denne behandlingen går ut på og hvordan det funker får vi ta i neste innlegg.
Er det andre som har hatt denne type hodepine?
Rebecca
Som du leste i forrige innlegg så gikk ikke det så bra med spinalprøven min.
Når jeg kom hjem så skulle jeg slappe av og drikke mye, helst koffein innholdig drikke. Siden jeg ikke drikker kaffe gikk det i te og cola for min del. Desverre fikk jeg en helt sinnsyk hodepine likevel. Det eneste som hjalp var å ligge strak ut, helst med hodet lavere enn beina. Så min 17. mai var veldig rolig og ganske vond.
Heldigvis så ble ting bedre når jeg lå strak på sofaen eller i sengen, men det er begrenset hvor lenge jeg klarte å gjøre det i strekk. Denne helgen var såklart pinsehelg så det var ikke enkelt å komme til hos legen. Men, likevel så endte vi på legevakten med evig-lang ventetid. Jeg trodde helt ærlig at hodet mitt skulle sprenge der jeg satt. Til slutt spurte jeg en sykepleier om det var mulig å få meg inn i en seng så jeg kunne ligge, for benkene på legevakten var veldig vond å ligge på. Hvor lenge jeg trengte vente på lege spilte ingen rolle så lenge jeg kunne ligge. Hun lo litt og spurte om jeg hadde ett døds-ønske som prøvde å sove på benkene på venterommet også ringte hun inn til legen og spurte om de kunne ordne en seng til meg. Heldigvis så ble det en ledig seng til meg, og resten av ventetiden var ikke så ille.
Legen jeg snakket med skrev ut noe koffein tabeletter til meg (de var sikkert like stor som en femkrone!). Disse skulle hjelpe, og hvis ikke så måtte vi kontakte sykehuset når pinsehelgen var over. Den første dagen hjalp tablettene jeg fikk og jeg klarte å sitte i noen timer uten å få ekstrem hodepine. Men, dagene etter kastet jeg bare opp når jeg tok tablettene så jeg valgte å heller kun ha sinnsykt vondt i hodet enn å kaste opp og ha sinnsykt vondt i hodet.
Da pinsehelgen var over ringte vi sykehuset og de forklarte at det mest sannsynlig var en post-spinal hodepine (det hadde vi jo allerede skjønt) og at dette skjer med noen pasienter, helst damer i 20årene. Uansett så sa de at de hadde en behandling som skulle hjelpe så de ville ha meg opp igjen på sykehuset for å utføre denne behandlingen.
Hva denne behandlingen går ut på og hvordan det funker får vi ta i neste innlegg.
Er det andre som har hatt denne type hodepine?
Rebecca
Spinalprøve
Hei på deg.
Det var ikke meningen at det forrige innlegget skulle stoppe så brått, men det begynte å bli vel langt og jeg ante ikke hvor eller hvordan jeg skulle avslutte det.
Etter å ha gruet meg lenge så begynte jeg å spørre folk rundt meg om hvordan det var å ta spinalprøve og googlet litt for å finne ut om noen hadde skrevet noe om det. De to som jeg vet om som har tatt en slik prøve sa at det ikke var vondt, og på nett så sto det at det ikke var særlig vondt men at du kan få en sinnsyk vond hodepine etter prøven er tatt.
Da vi kom på sykehuset satt vi å ventet i 2-3 timer før vi fikk komme inn å ta prøven. Når du tar en spinalprøve sitter du i en veldig ubehagelig stilling. Du sitter på benken med beina på en stol, nesten som når du sitter i sofaen med beina i gulvet bare at beina er høyere oppe. Så skal du skyte rygg, ha lave skuldre og ha haken ned mot brystet samtidig som du har en pute liggende oppå lårene dine. Etter å ha sittet sånn en stund ble jeg kjempe kvalm og svimmel. Det var ikke noen god følelse, så legen måtte slutte med det han holdt på med så jeg kunne legge meg ned.
Vi kom frem til at legen skulle prøve igjen når jeg lå, men heller ikke denne gangen gikk det. Etter en liten stund hentet han en annen lege og jeg satte meg opp igjen og de fikk tatt prøven. Det er ikke noe lett for legene å treffe riktig sted. I allefall ikke når jeg ikke klarer å sitte i ro når de prøver å kjenne seg frem til punktet hvor de skal stikke fordi det kiler sånn.
Jeg skriver ikke dette for å skremme noen, men hvis de bommer sånn som de gjorde på meg så er det ganske vondt å ta en slik prøve. Heldigvis hadde jeg med meg min mann som holdt meg i hånden hele tiden, en grei lege og en helt fantastisk sykepleier som roet meg ned og forklarte hva som skulle skje.
Etter undersøkelsen fikk jeg se prøven de hadde hentet ut. Jeg forventet at det kom til å være noe grumsete greier, men spinalvæsken ser ut som reint vann. Denne dagen lærte jeg i allefall masse, selv om jeg måtte bryte tradisjonen min i år. Nesten hvert år siden 2004 har jeg gått på stadion og heiet frem Brann 16.mai, med halsbetennelse, lungebetennelse og andre ondter. Men, spinalprøven tappet meg for krefter så jeg hadde ikke noe mulighet til å gjøre det i år.
Mine tips til deg som skal ta en spinalprøve:
- Spis før du skal ta prøven
- Drikk masse vann
- Drikk væske som inneholder koffein
- Prøv å slappe av og ikke stress
- Vær innstilt på at det er vondt og heller få en positiv overraskelse
- Slapp av etter prøven er tatt
Er det noen andre som har tatt en slik prøve? Hvordan syntes du det var?
Rebecca
Det var ikke meningen at det forrige innlegget skulle stoppe så brått, men det begynte å bli vel langt og jeg ante ikke hvor eller hvordan jeg skulle avslutte det.
Etter å ha gruet meg lenge så begynte jeg å spørre folk rundt meg om hvordan det var å ta spinalprøve og googlet litt for å finne ut om noen hadde skrevet noe om det. De to som jeg vet om som har tatt en slik prøve sa at det ikke var vondt, og på nett så sto det at det ikke var særlig vondt men at du kan få en sinnsyk vond hodepine etter prøven er tatt.
Da vi kom på sykehuset satt vi å ventet i 2-3 timer før vi fikk komme inn å ta prøven. Når du tar en spinalprøve sitter du i en veldig ubehagelig stilling. Du sitter på benken med beina på en stol, nesten som når du sitter i sofaen med beina i gulvet bare at beina er høyere oppe. Så skal du skyte rygg, ha lave skuldre og ha haken ned mot brystet samtidig som du har en pute liggende oppå lårene dine. Etter å ha sittet sånn en stund ble jeg kjempe kvalm og svimmel. Det var ikke noen god følelse, så legen måtte slutte med det han holdt på med så jeg kunne legge meg ned.
Vi kom frem til at legen skulle prøve igjen når jeg lå, men heller ikke denne gangen gikk det. Etter en liten stund hentet han en annen lege og jeg satte meg opp igjen og de fikk tatt prøven. Det er ikke noe lett for legene å treffe riktig sted. I allefall ikke når jeg ikke klarer å sitte i ro når de prøver å kjenne seg frem til punktet hvor de skal stikke fordi det kiler sånn.
Jeg skriver ikke dette for å skremme noen, men hvis de bommer sånn som de gjorde på meg så er det ganske vondt å ta en slik prøve. Heldigvis hadde jeg med meg min mann som holdt meg i hånden hele tiden, en grei lege og en helt fantastisk sykepleier som roet meg ned og forklarte hva som skulle skje.
Etter undersøkelsen fikk jeg se prøven de hadde hentet ut. Jeg forventet at det kom til å være noe grumsete greier, men spinalvæsken ser ut som reint vann. Denne dagen lærte jeg i allefall masse, selv om jeg måtte bryte tradisjonen min i år. Nesten hvert år siden 2004 har jeg gått på stadion og heiet frem Brann 16.mai, med halsbetennelse, lungebetennelse og andre ondter. Men, spinalprøven tappet meg for krefter så jeg hadde ikke noe mulighet til å gjøre det i år.
Mine tips til deg som skal ta en spinalprøve:
- Spis før du skal ta prøven
- Drikk masse vann
- Drikk væske som inneholder koffein
- Prøv å slappe av og ikke stress
- Vær innstilt på at det er vondt og heller få en positiv overraskelse
- Slapp av etter prøven er tatt
Er det noen andre som har tatt en slik prøve? Hvordan syntes du det var?
Rebecca
Abonner på:
Innlegg (Atom)