Hei på deg.
Når jeg hadde første samtalen med MS-sykepleieren hadde jeg ikke med meg medisinene mine. Dette var rett og slett fordi jeg var litt treg med på gå på apoteket og jeg ikke visste at medisinene mine var bestillingsvare.
Så her kommer jeg til å skrive litt om de to første møtene våre.
Da jeg kom til timen hos MS-sykepleieren fikk jeg vite at de vil jeg skal starte på medisinen Extavia. Dette er medisin som tas gjennom en sprøyte annenhver dag. Siden jeg ikke liker sprøyter i det hele tatt så gruet jeg meg MASSE til dette.
Hos sykepleieren fikk jeg øve meg med sprøyter som ikke inneholdt medisiner, men vann og noe annet pulver. Medisinen kommer ikke ferdig i en sprøyte, men som en sprøyte med noe vann i og en beholder med pulver så det må blandes før bruk.
Det var veldig greit å få øve meg på å blande medisinene og hvordan jeg skal få ut luftbobler o.l før jeg skulle prøve på ekte. I tillegg fikk jeg stikke sprøytene i en liten pute som så ut som hud. I og med at det er selve sprøyten og nålen jeg er redd for så ble jeg veldig lettet når jeg fikk en greie (i mangel på bedre ord) som jeg kan sette sprøyten i som "skyter" nålen inn og har en indikator som viser når sprøyten er tom.
Da trenger jeg bare trykke på en knapp også sier det PANG og nålen går inn i huden hvor jeg plasserer greien. Denne greien gjør det mye lettere å sette sprøyten, for det ligner ikke på en sprøyte når den er skjult inni den. Du ser heller ikke nålen.
Sprøyten kan settes flere steder, i magen, lårene, setet og for de viderekommende i overarmen. Sprøyten skal heldigvis settes i fettet og ikke i en muskel, så om du har en liten valk på magen så er ikke det så vondt.
Når jeg begynte på medisinene så måtte jeg tilvenne kroppen min gradvis til medisinene, så i løpet av noen uker så økte jeg dosen fra0,25 til 1. Jeg må inrømme at det gjør mer vondt å sette en full sprøyte enn det var å sette de første som bare inneholdt 0,25. Selve stikket er ikke mer vondt, men det svir mer.
Heldigvis har jeg fått en avkjølende pute som oppbevares i kjøleskapet så den er kald og klar til å brukes for å kjøle ned stikkstedet. I tillegg har jeg fått med en smart liten sak som jeg bruker til å klippe av sprøytespissene med. Når spissene er klippet kan jeg kaste resten i bosset uten å være redd for å stikke meg når jeg går ut med bosset, eller for at andre skal stikke seg på sprøyten.
Om du har fått beskjed om at legen vil at du skal begynne på disse medisinene men du er usikker fordi du ikke liker sprøyter så husk:
- Bremse-medisin kan hjelpe deg med å holde sykdommen i sjakk
- Nålen er veldig tynn
- Du får god opplæring og riktig utstyr så det blir mindre skummelt
- Du blir vant til å sette sprøytene, så det er ikke så ille som det høres ut som
Har du erfaring med denne medisinen?
Rebecca
2. juli 2013
Prøvesvarene
Hei på deg.
Når jeg hadde tatt underøkelsen fikk jeg beskjed at jeg kunne ringe fredagen uken etter for å høre om prøvesvarene var kommet. Når jeg ringte spurte legen om de hadde funnet noe så spurte han om vi ikke heller kunne avtale en time på mandagen så vi kunne snakke om det.
Etter denne samtalen var jeg ganske klar over hva prøvene viste, så jeg var glad jeg allerede hadde forbredt meg på at jeg har MS. Den uken var jeg flere ganger på sykehuset for å snakke om sykdommen med flere ulike personer så det er ikke alt jeg husker like godt. Jeg slapp å gå til legen aleine for å få prøvesvarene, mamma og min mann var med. Bare så det er sagt, når jeg er syk og ting suger er det mamma jeg syter og klager til når det ikke er til min mann, så dette var ikke noe rart for min del. Jeg kan ikke huske at legen sa så veldig mye denne dagen, bortsett fra at jeg har MS og at han skulle lage avtale så jeg kunne snakke med en MS lege og MS sykepleier.
Senere denne uken var jeg hos MS legen. Her fortalte han at igjen at jeg hadde MS, og om lurte på om jeg hadde noen spørsmål rundt dette. Jeg er alltid forbredt så jeg hadde med meg ett helt A4 ark med spørsmål til han som han svarte på så godt han kunne. I tillegg fikk jeg informasjon om MS og fikk se MR bildene mine.
Det å få se MR bilder av hjernen er litt spesielt! Å få se bilder av hjernen min hvor legen kunne peke på hvor de fant lesjoner var ganske spennende. Desverre så viste han meg disse i begynnelsen av timen så jeg var mer opptatt av dette enn å følge med på hva han sa. Heldigvis var mamma med så hun fikk med seg hva han sa.
Jeg fikk også vite at legen ville anbefale meg å starte på medisiner, noe MS sykepleieren skulle fortelle mer om.
Vel, kort oppsummert kan jeg gi svar på noen av spørsmålene jeg hadde:
- Med MS kan du bli gravid uten at det skal være noe mer risikofylt enn for andre.
- Du kan leve som før
- Trening og kostholds tips gjelder MS pasienter også, fysisk aktivitet og sunn mat er like viktig som for andre
- D- vitaminer er viktig om du har MS
- Legene vet ikke hva som gjør at en får MS, hvis en er enegget tvilling og den ene tvillingen har MS er det under 40% sjanse for at den andre tvillingen har det
- Det er mange tips og triks på nettet som ikke anbefales, f.eks at svin gjør deg syk
- Du må ikke røyke om du har MS
Mer kommer jeg ikke på i farten, jeg redigerer innlegget om jeg kommer på mer etterhvert.
Rebecca
Når jeg hadde tatt underøkelsen fikk jeg beskjed at jeg kunne ringe fredagen uken etter for å høre om prøvesvarene var kommet. Når jeg ringte spurte legen om de hadde funnet noe så spurte han om vi ikke heller kunne avtale en time på mandagen så vi kunne snakke om det.
Etter denne samtalen var jeg ganske klar over hva prøvene viste, så jeg var glad jeg allerede hadde forbredt meg på at jeg har MS. Den uken var jeg flere ganger på sykehuset for å snakke om sykdommen med flere ulike personer så det er ikke alt jeg husker like godt. Jeg slapp å gå til legen aleine for å få prøvesvarene, mamma og min mann var med. Bare så det er sagt, når jeg er syk og ting suger er det mamma jeg syter og klager til når det ikke er til min mann, så dette var ikke noe rart for min del. Jeg kan ikke huske at legen sa så veldig mye denne dagen, bortsett fra at jeg har MS og at han skulle lage avtale så jeg kunne snakke med en MS lege og MS sykepleier.
Senere denne uken var jeg hos MS legen. Her fortalte han at igjen at jeg hadde MS, og om lurte på om jeg hadde noen spørsmål rundt dette. Jeg er alltid forbredt så jeg hadde med meg ett helt A4 ark med spørsmål til han som han svarte på så godt han kunne. I tillegg fikk jeg informasjon om MS og fikk se MR bildene mine.
Det å få se MR bilder av hjernen er litt spesielt! Å få se bilder av hjernen min hvor legen kunne peke på hvor de fant lesjoner var ganske spennende. Desverre så viste han meg disse i begynnelsen av timen så jeg var mer opptatt av dette enn å følge med på hva han sa. Heldigvis var mamma med så hun fikk med seg hva han sa.
Jeg fikk også vite at legen ville anbefale meg å starte på medisiner, noe MS sykepleieren skulle fortelle mer om.
Vel, kort oppsummert kan jeg gi svar på noen av spørsmålene jeg hadde:
- Med MS kan du bli gravid uten at det skal være noe mer risikofylt enn for andre.
- Du kan leve som før
- Trening og kostholds tips gjelder MS pasienter også, fysisk aktivitet og sunn mat er like viktig som for andre
- D- vitaminer er viktig om du har MS
- Legene vet ikke hva som gjør at en får MS, hvis en er enegget tvilling og den ene tvillingen har MS er det under 40% sjanse for at den andre tvillingen har det
- Det er mange tips og triks på nettet som ikke anbefales, f.eks at svin gjør deg syk
- Du må ikke røyke om du har MS
Mer kommer jeg ikke på i farten, jeg redigerer innlegget om jeg kommer på mer etterhvert.
Rebecca
29. juni 2013
Blood patch
Hei på deg.
I dette innlegget vil jeg skrive litt om hvordn sykehuset behandlet hodepinen etter spinalprøven. De foretok en behandling som kalles blood patch. Det er rett og slett det navnet sier det er. Blod plaster eller blod lapp om du vil.
Det er kanskje greit å begynne på begynnelsen med de opplysningene jeg fikk når jeg var på sykehuset. Hvorfor får noen post-spinal hodepine? Dette var så klart ett spørsmål jeg ville ha svar på. Var det fordi de hadde bommet? Eller fordi jeg ikke tåler den samme smerten som andre mennesker? Nei, ingen av disse tankene var riktig. Når de tar en spinalprøve bruker de en litt tykkere nål enn til å f.eks sette bedøvelse. Dette gjør at i noen tilfeller, sånn som med meg så vil det lekke litt spinalvæske etter prøven er tatt. Det er denne "lekkasjen" som gjør at du får så utrolig vondt i hodet.
Spinalvæske koagulerer ikke og det vil derfor ikke stoppe sånn som blodet gjør etter en blodprøve er tatt. Det de gjør for å bli kvitt denne hodepinen, om koffein tabeletter ikke virker vel å merke er å sprøyte inn litt blod i ryggen hvor prøven er tatt. Da vil blodet koagulere og stoppe "lekkasjen".
Det høres kanskje veldig skummelt ut. Men, jeg hadde en kjempe hyggelig lege, en rolig og trivelig sykepleier og en nyutdannet eller sykepleier student som var med meg under behandlingen. Det er utrolig hvor mye nerver som forsvinner når du føler at du er i trygge hender.
Igjen måtte jeg ligge i en teit fosterstilling så de kunne treffe riktig plass. Først fikk jeg bedøvelse, og dette hjalp veldig! Når den virket lukket jeg øynene (jeg liker ikke å se at de tar blodprøver av meg) så jeg er ikke helt sikker på hva de gjorde. Men, de fant i allefall riktig plass i ryggen min, også tok sykepleieren blod fra armen min (som var omhyggelig sterilisert) som de så sprøytet inn i ryggen hvor problemet var.
Det var en veldig ubehagelig opplevelse, men ikke like vondt som jeg syntes selve spinalprøven var. Dessuten var jeg blå og hoven i det området han stakk så det gjorde ikke saken noe bedre.
Etter behandlingen måtte jeg ligge i sengen i noen timer for at blodet skulle holde seg på plass og gjøre jobben sin. Etter dette så fikk jeg reise hjem, og til min store glede var hodepinen borte.
Så værre enn det var det faktisk ikke å bli kvitt hodepinen som hadde plaget meg i dagesvis. Og jeg bare sier det, jeg har fått et helt nytt syn og medfølelse for mennesker med migrene!
Rebecca
I dette innlegget vil jeg skrive litt om hvordn sykehuset behandlet hodepinen etter spinalprøven. De foretok en behandling som kalles blood patch. Det er rett og slett det navnet sier det er. Blod plaster eller blod lapp om du vil.
Det er kanskje greit å begynne på begynnelsen med de opplysningene jeg fikk når jeg var på sykehuset. Hvorfor får noen post-spinal hodepine? Dette var så klart ett spørsmål jeg ville ha svar på. Var det fordi de hadde bommet? Eller fordi jeg ikke tåler den samme smerten som andre mennesker? Nei, ingen av disse tankene var riktig. Når de tar en spinalprøve bruker de en litt tykkere nål enn til å f.eks sette bedøvelse. Dette gjør at i noen tilfeller, sånn som med meg så vil det lekke litt spinalvæske etter prøven er tatt. Det er denne "lekkasjen" som gjør at du får så utrolig vondt i hodet.
Spinalvæske koagulerer ikke og det vil derfor ikke stoppe sånn som blodet gjør etter en blodprøve er tatt. Det de gjør for å bli kvitt denne hodepinen, om koffein tabeletter ikke virker vel å merke er å sprøyte inn litt blod i ryggen hvor prøven er tatt. Da vil blodet koagulere og stoppe "lekkasjen".
Det høres kanskje veldig skummelt ut. Men, jeg hadde en kjempe hyggelig lege, en rolig og trivelig sykepleier og en nyutdannet eller sykepleier student som var med meg under behandlingen. Det er utrolig hvor mye nerver som forsvinner når du føler at du er i trygge hender.
Igjen måtte jeg ligge i en teit fosterstilling så de kunne treffe riktig plass. Først fikk jeg bedøvelse, og dette hjalp veldig! Når den virket lukket jeg øynene (jeg liker ikke å se at de tar blodprøver av meg) så jeg er ikke helt sikker på hva de gjorde. Men, de fant i allefall riktig plass i ryggen min, også tok sykepleieren blod fra armen min (som var omhyggelig sterilisert) som de så sprøytet inn i ryggen hvor problemet var.
Det var en veldig ubehagelig opplevelse, men ikke like vondt som jeg syntes selve spinalprøven var. Dessuten var jeg blå og hoven i det området han stakk så det gjorde ikke saken noe bedre.
Etter behandlingen måtte jeg ligge i sengen i noen timer for at blodet skulle holde seg på plass og gjøre jobben sin. Etter dette så fikk jeg reise hjem, og til min store glede var hodepinen borte.
Så værre enn det var det faktisk ikke å bli kvitt hodepinen som hadde plaget meg i dagesvis. Og jeg bare sier det, jeg har fått et helt nytt syn og medfølelse for mennesker med migrene!
Rebecca
Abonner på:
Innlegg (Atom)