Etter spinalprøven..

Hei på deg.

Som du leste i forrige innlegg så gikk ikke det så bra med spinalprøven min.

Når jeg kom hjem så skulle jeg slappe av og drikke mye, helst koffein innholdig drikke. Siden jeg ikke drikker kaffe gikk det i te og cola for min del. Desverre fikk jeg en helt sinnsyk hodepine likevel. Det eneste som hjalp var å ligge strak ut, helst med hodet lavere enn beina. Så min 17. mai var veldig rolig og ganske vond.

Heldigvis så ble ting bedre når jeg lå strak på sofaen eller i sengen, men det er begrenset hvor lenge jeg klarte å gjøre det i strekk. Denne helgen var såklart pinsehelg så det var ikke enkelt å komme til hos legen. Men, likevel så endte vi på legevakten med evig-lang ventetid. Jeg trodde helt ærlig at hodet mitt skulle sprenge der jeg satt. Til slutt spurte jeg en sykepleier om det var mulig å få meg inn i en seng så jeg kunne ligge, for benkene på legevakten var veldig vond å ligge på. Hvor lenge jeg trengte vente på lege spilte ingen rolle så lenge jeg kunne ligge. Hun lo litt og spurte om jeg hadde ett døds-ønske som prøvde å sove på benkene på venterommet også ringte hun inn til legen og spurte om de kunne ordne en seng til meg. Heldigvis så ble det en ledig seng til meg, og resten av ventetiden var ikke så ille.

Legen jeg snakket med skrev ut noe koffein tabeletter til meg (de var sikkert like stor som en femkrone!). Disse skulle hjelpe, og hvis ikke så måtte vi kontakte sykehuset når pinsehelgen var over. Den første dagen hjalp tablettene jeg fikk og jeg klarte å sitte i noen timer uten å få ekstrem hodepine. Men, dagene etter kastet jeg bare opp når jeg tok tablettene så jeg valgte å heller kun ha sinnsykt vondt i hodet enn å kaste opp og ha sinnsykt vondt i hodet.

Da pinsehelgen var over ringte vi sykehuset og de forklarte at det mest sannsynlig var en post-spinal hodepine (det hadde vi jo allerede skjønt) og at dette skjer med noen pasienter, helst damer i 20årene. Uansett så sa de at de hadde en behandling som skulle hjelpe så de ville ha meg opp igjen på sykehuset for å utføre denne behandlingen.

Hva denne behandlingen går ut på og hvordan det funker får vi ta i neste innlegg.
Er det andre som har hatt denne type hodepine?
Rebecca

Spinalprøve

Hei på deg.

Det var ikke meningen at det forrige innlegget skulle stoppe så brått, men det begynte å bli vel langt og jeg ante ikke hvor eller hvordan jeg skulle avslutte det.

Etter å ha gruet meg lenge så begynte jeg å spørre folk rundt meg om hvordan det var å ta spinalprøve og googlet litt for å finne ut om noen hadde skrevet noe om det. De to som jeg vet om som har tatt en slik prøve sa at det ikke var vondt, og på nett så sto det at det ikke var særlig vondt men at du kan få en sinnsyk vond hodepine etter prøven er tatt.

Da vi kom på sykehuset satt vi å ventet i 2-3 timer før vi fikk komme inn å ta prøven. Når du tar en spinalprøve sitter du i en veldig ubehagelig stilling. Du sitter på benken med beina på en stol, nesten som når du sitter i sofaen med beina i gulvet bare at beina er høyere oppe. Så skal du skyte rygg, ha lave skuldre og ha haken ned mot brystet samtidig som du har en pute liggende oppå lårene dine. Etter å ha sittet sånn en stund ble jeg kjempe kvalm og svimmel. Det var ikke noen god følelse, så legen måtte slutte med det han holdt på med så jeg kunne legge meg ned.

Vi kom frem til at legen skulle prøve igjen når jeg lå, men heller ikke denne gangen gikk det. Etter en liten stund hentet han en annen lege og jeg satte meg opp igjen og de fikk tatt prøven. Det er ikke noe lett for legene å treffe riktig sted. I allefall ikke når jeg ikke klarer å sitte i ro når de prøver å kjenne seg frem til punktet hvor de skal stikke fordi det kiler sånn.

Jeg skriver ikke dette for å skremme noen, men hvis de bommer sånn som de gjorde på meg så er det ganske vondt å ta en slik prøve. Heldigvis hadde jeg med meg min mann som holdt meg i hånden hele tiden, en grei lege og en helt fantastisk sykepleier som roet meg ned og forklarte hva som skulle skje.

Etter undersøkelsen fikk jeg se prøven de hadde hentet ut. Jeg forventet at det kom til å være noe grumsete greier, men spinalvæsken ser ut som reint vann. Denne dagen lærte jeg i allefall masse, selv om jeg måtte bryte tradisjonen min i år. Nesten hvert år siden 2004 har jeg gått på stadion og heiet frem Brann 16.mai, med halsbetennelse, lungebetennelse og andre ondter. Men, spinalprøven tappet meg for krefter så jeg hadde ikke noe mulighet til å gjøre det i år.

Mine tips til deg som skal ta en spinalprøve:
- Spis før du skal ta prøven
- Drikk masse vann
- Drikk væske som inneholder koffein
- Prøv å slappe av og ikke stress
- Vær innstilt på at det er vondt og heller få en positiv overraskelse
- Slapp av etter prøven er tatt

Er det noen andre som har tatt en slik prøve? Hvordan syntes du det var?
Rebecca

Hvor skal jeg begynne?

Hei på deg.

Jeg er ikke helt sikker på hvor jeg skal begynne å fotelle min historie, men jeg får prøve også får vi se hvordan dette går.

Noen tror kanskje at hvis du har MS så er det noe du på en måte har visst og at du har vært mye syk i løpet av livet. For meg så har det ikke vært sånn. Jeg har så klart hatt influensa og sånt som alle andre, men aldri vært innlagt på sykehus. I fjor ble jeg plutselig veldig dårlig. Jeg og min mann var på besøk hos ett vennepar en helg og jeg fikk en ekkel dott i øret som ikke ville gå vekk. Etter noen minutter fikk jeg prikking i ansiktet og ble kvalm. Vi dro hjem og ringte til legevakten, der sa de at utifra hvilke symptomer vi beskrev mente de at det var en ørevoks propp i øret så vi måtte skylle øret så ville det gå over.

Vi gjorde som de sa uten at det hjalp. Om natten ble jeg kjempe svimmel og kastet opp. Vi dro på legevakten dagen etter hvor en lege sa jeg hadde mellom-øre betennelse og ga meg resept på noe øredråper. Jeg lå i sengen og kastet opp tre dager i strekk og når jeg lukket øynene føltes det ut som om hele verden snurret. Det var skikkelig gale, jeg klarte ikke å gå selv og trengte hjelp til det meste. Energi hadde jeg ikke så stort sett sov jeg.

Øredråpene virket ikke og vi gikk til fastlegen min på mandagen. Jeg var da så dårlig at jeg måtte ligge, og kastet opp ganske mye. Legen min ringte til Haukeland sykehus hvor de dagen etter tok meg inn til en øre-nese -hals spesialist. Der fikk jeg diagnosen virus på balansenerven og fikk medisiner mot dette. Det tok lang tid før jeg ble frisk og selv om oppkast og svimmelhet gikk over hadde jeg prikking og manglet følelse i høyre halvdel av ansiktet. På grunn av dette ville legen på Haukeland at jeg skulle ta MR for å utelukke andre sykdommer.

Etter noen måneder med venting var det endelig klart for å ta MR. Dette er noe jeg ikke hadde gjort før så jeg gruet meg veldig. Jeg har tidligere vært med min mann på en slik undersøkelse og syntes det så veldig trangt ut inni maskinen. Undersøkelsen gikk fint og jeg reiste hjem for å vente på svar. Etter noen uker fikk jeg brev om at de hadde funnet noen uregelmessige endringer på MR-bildene så de ville jeg skulle ta en ny.

Jeg tok MR undersøkelsen hos en klinikk som samarbeider med Haukeland sykehus for å slippe så lang ventetid. Denne gangen tok jeg MR med og uten kontrast. Igjen gikk undersøkelsen fint, selv om det er litt rart å vite at de tar bilder av hjernen din.

Etter noen nye uker så fikk jeg telefon av legen om at de mistenkte at jeg hadde MS, og at jeg måtte ta en spinalprøve for at de skulle få ett klarere svar. Så var det på an igjen med venting for å få time på sykehuset for å ta spinalprøve.

Jeg tok siste runde med MR bildene i februar, og 16.mai fikk jeg time for å ta spinalprøve. Så ventingen fra mars da legen ringte og sa det kunne være MS til mai der jeg ikke visste hva som var galt med meg var veldig tungt og føltes som en hel evighet.

Hvordan det gikk videre kommer jeg tilbake til i neste innlegg. Hvis du ha noen spørsmål eller tanker så legg gjerne igjen en kommentar.
Rebecca